Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Falkbergets Nattens brød møter vi en av de mest forunderlige, grensesprengende og mysteriøse skikkelser i verdenslitteraturen: Kølfogd Hedstrøm. Han overskrider livets absolutte grenser for liv og død, avstand og tid. «Jeg vet han ble født, men ikke om at han noen gang døde», sa Falkberget. I Nattens brød kan vi følge ham fra ca. år 1570 og om lag tre hundrede år - da rir han ung og sterk videre.
Wolfgang Plagge har hentet inspirasjon og libretto-tekst til kammeropera Kølfogden fra Falkbergets Nattens brød. Verdenspremiere er 18. mars ved Vinterfestspill i Bergstaden.
Litteraturforskere og Falkbergetkjennere ga opp å trenge inn i hvem Kølfogden er. Falkberget var heller ikke hjelpsom med å røpe noe. Vi må granske Nattens brød svært grundig før vi kan danne oss et «bilde» av ham. Ett hundrede ganger omtales han i romanverket. Han kom inn i første bind av Nattens brød når vi har lest 100 sider. Falkbergets datter, Aasta, sier at han kanskje ikke var regnet med i rollegalleriet, men først da han dukket opp, kom skrivegleden. Hun mente at Falkberget fikk mye strev med Kølfogden, fordi han til tider tok over regien ved skrivebrettet. Er det tilfelle?
Hvem er Kølfogden? Hvor kom han fra? Hvilken rolle fikk han i Nattens brød? Hvor ble det av ham der romanen ender?
Det vi får vite er at Hedstrøm var soldat i Karl 12. hær og deltok som førtiåring i slaget om Kalmar i 1611. Der ble han drept og lagt i kiste i slottskjelleren, men «sto opp» og rømte til Falun for å leve sammen med kølbrennere som hadde omkommet i kølmilebranner!
Første gangen vi møter ham i Nattens brød, er om lag 1690. Da kom han som kongens tilsynsmann for kølbrenningen for å godkjenne Kiempens og An-Magritts kølmile. Alt her er han gåtefull, for selv om dette er første gang han møter An- Magritt, kjenner han henne og folket rundt henne. Han ga An-Magritt ros og anerkjennelse for mila. I møte med andre som slurver, felte han nådeløse dommer.
Gjennom Nattens brød har han ofte lange uforklarlige fravær, men kommer i hast - som fra det store intet - hver gang An-Magritt er i fare eller trenger hjelp. De mest dramatiske situasjonene er da An-Magritt nær omkom i kølmilebrannen, og de gangene hun var i frostdødens grep. Da var det som Kølfogden mister besinnelse, for An-Magritt måtte ikke dø! Etter at han hadde reddet livet hennes i kjørveien, roper han i glede: «Gud i lov! Jag hör et helt folks hjärta slå! Här inne». Slik forteller han at An-Magritt er den som står opp mot tafatthet og underkuelse, og viser vei mot vår nasjonale reisning, frigjøring og frihet. Men en gang overlot han An-Magritt til sin egen skjebne. Det var da hun nekter å gi Per Klagebrevet såkornet han ba henne gi Per. I sinne og hat tømte hun det i elva. «Hör du inte barmhärtighetens röst, Mor lilla», sa Kølfogden.
Etter dette velter bygdesladder og hat inn over An-Magritt. Hun ble fengslet, beskyldt for fosterdrap. I det symbolfylte møte med den døende fjøstausa, kler An-Magritt henne i sin egen brudedrakt. Det er da hennes harde vilje forvandles fra stolthet og hat til å gå «kjærlighets veier». Mens hun er i arresten, er Kølfogden fraværende. Han hjelper henne alle ganger hennes liv er truet, men barmhjertigheten måtte hun lære gjennom fornedrelse og smerte.
Falkberget gir oss om lag ett hundrede glimt av Kølfogden. Dette er som biter av et knust speil - et puslespill det er krevende å sette sammen til en mening. Men etter hvert kan vi se konturene av denne gåtefulle skikkelsen.
Så vel An-Magritt som andre prøvde å fritt ut hvem Kølfogden var. Svarene er oftest underlige, slik som når hun spør om hvor han kommer fra; «- från min moders lif», svarer han. Like lite hjelp gir hans mange andre svar. Vi får vite et han er bostedsløs og eiendomsløs. To eiendeler har han; loddsnora og Jærtegnspostillen. De forteller noe avgjørende om hvem og hva haner.
Hans omflakkende tilværelse er knapt mulig å holde styr på.
Han forteller at ham har gjestet mange av regentene i Europa, og er jevnlig på visitt i Falun der han henter ny kunnskap om kullbrenning og malmsmelting.
På noen klokkeklemt tilbakelegger han store avstander på sine ulike ridedyr.
Vi blir vitne til at han går uhindret gjennom kirkevegger og låste dører.
Det fortelles at han ikke kan lese og skrive, men An-Magritt finner ham når han leser Jærtegnspostillen vendt opp ned. Og vi får vite at han undertegner dokumenter med sirlige navnetrekk.
Når han blir spurt om sin alder røper han at den «tusenårigen» Hedstrøm har opplevd alt, har levd to hundre eller fem hundrede år, og betror An-Magritt at han har vært så vel i himmelen som i dødsriket.
Hans ridedyr har symbolfylte navn: Drottning Carolina, Merra og Øiket som setter spor i snøen likt en kvinnehånd. Asenet er ridedyret som gir assosiasjoner da Jesu red inn i Jerusalem. Vi får også vite om Helhesten og Vinghesten. På sine ville ritt rir han fjell og skrenter, i lufta like gjerne som på bakken.
Dikteren forholder seg til Kølfogd Hedstrøms «udødelighet» på en gåtefull måte når han sier: «Jeg vet han ble født, men jeg vet ikke om han noen gang døde.» Dette gjør Falkberget mesterlig i siste kapitlet av Nattens brød. Her møter vi Kølfogden i tidløshetens perspektiv. Hundrede år eller mer etter at An-Magritt og Johannes døde, og smeltehytta ligger i grus, rir han igjen gjennom dalen. Nå med en ungdoms styrke. Igjen bærer han sitt sidesverd - og han rir Norderut! Kølfogden rir ikke inn i solnedgangen - mot livets slutt. Han rir heller ikke mot solrenningen i øst - inn til evighetens lys og hvile.
Her legger Falkberget en ny dimensjon til Kølfogden - han gjør ham udødelig. Det er også som han vil minne oss om at de onde krefter er i nord, slik vi ser demon-malerier fremstilt på nordveggen i gamle i kirker. Sterk og væpnet rir han til ny strid og kamp mot alle verdens vondemakter. Han har ikke forlatt oss! Han kjemper fortsatt mot all verdens ondskap og urett. Falkberget vil at vi skal vite at Kølfogdens vesen og verdier lever videre, også når vi har lest siste side i Nattens brød!
Når Falkberget knytter så mange Kristus-assosiasjoner til Kølfogden, blir han enda mer mysteriøs og uutgrunnelig: Han døde og sto opp igjen, han gikk gjennom vegger og låste dører, har vært i himmelen og dødsriket, var uten eiendommer og bosted, et av hans ridedyrene var et esel, (Jesu inntog i Jerusalem), hans venstre høye var altseende, for å nevne noe.
Hva er Kølfogdens innerste vesen?
Jo mer vi gransker Kølfogd Hedstrøm, jo tydeligere ser vi at hans liv har egenskapene som framstilles i loddsnora og Jærtegnspostillen: bildet på lov og evangelium. Loddsnora er symbolet på det absolutte rette, de strengeste lovens krav, mens Jærtegnspostillen er symbolet på kjærlighetens ubegripelige mysterier, undergjerningene.
I hele sitt virke er det spor etter disse egenskapene i Kølfogdens liv og gjerning. Han står opp, mot urett, løgn, baktalelse, bedrag og misunnelse som rammet An-Magritt. Samtidig er han den kjærlige og omsorgsfulle hjelper, skjult bak soldatens barske språk. Møte med An-Magritt og Per Klagebrevet er eksempel på det. Hans strenge krav til rettferdighet og sannhet, peker mot kjærlighetens under.
Kølfogden og forfatteren Johan Falkberget.
Det er tankevekkende at Falkberget knytter seg selv så nært til Kølfogden. Kølfogdens soldatnummer er 1879, Falkbergets fødselsår! Da siste bindet av Nattens brød var ferdig skrevet, ville dikteren gi det tittelen Kølfogden. Men kvinnene på Ratvolden protesterte høylytt. Derfor ble tittelen, Kjærlighets veier. Mye tyder på at Kølfogden sto dikterens hjerte svært nær. Vi kan spørre: Var Kølfogden Falkbergets sjelevenn? - satt han nær forfatteren ved skrivebrettet?
Utfordring; hvor er forskerne?
Falkberget ville ikke røpe hva han tenkte og ville med sin diktning, heller ikke med Kølfogden. Vi vet at han hadde stor glede av å gjøre det vanskelig for litteraturforskere trenge inn det gåtefulle ved hans diktning. Det fikk ettertiden bale med, mente han. Da forfatteren etter nær tjue år hadde fullført firebinds verket, var de store Falkbergetforskere for gamle til å ta fatt på en omfattende analyse. Mange har senere skrevet om Nattens brød, men ingen har tatt på seg det tidkrevende arbeidet å lage en systematisk og grundig analyse av Nattens brød og Kølfogden.
Tiden er nå inne for en doktoravhandling om dette storverk i litteraturen!
