Ulv: Det er langt fra Gammeldalen til Oslo

GAMMELDALEN 2018: I begynnelsen var det lam som ble tatt. Etter hvert beveget ulven seg over på voksen sau, også.

GAMMELDALEN 2018: I begynnelsen var det lam som ble tatt. Etter hvert beveget ulven seg over på voksen sau, også. Foto:

Av
DEL

KommentarTusenvis av bygdemennesker gikk i fakkeltog for forvaltning av ulv i tråd med Stortingets bestandsmål tirsdag kveld. Politiet anslo at det kunne være 10.000 som beveget seg fra Youngstorget til Stortinget.

Markeringen kunne Rettens abonnenter se på direkten gjennom NTBs kameralinse. Saken fikk også bred dekning på hos NRK og TV 2. For den som bor på bygda og kjenner bygdefolket, kunne det nok klø litt vondt da NRK fastslo at det var tusenvis av langreiste, sinte bønder som demonstrerte. Saken engasjerer langt bredere enn i landbruksnæringa. Avmakt og fortvilelse er hos mange mer framtredende enn sinne.

Da TV 2s kommentator skulle forklare hvorfor konflikten er så vanskelig å løse, snakket han om én side som nesten ikke vil skyte noe ulv, og den andre siden som kanskje vil skyte alle ulvene – og at sidene reagerer med sinne.

Polariseringen i debatten blir ikke mindre av at faktagrunnlaget får slik påfyll.

Under paroler som «Nei til politisk tolkning av loven», «Nei til ulvereservat i Norge», «Vedtaket ødelegger vår livskvalitet», «Uten beitedyr dør bygda», «Rovdyr eller folk i distriktene» og «Regjeringen må følge Stortingets ønske» ønsket Naturbruksalliansen å arrangere en demonstrasjon som ikke handlet om å være for eller mot ulv, men om at de mener Regjeringen må følge Stortingets vedtak.

Reaksjonene lot ikke vente på seg da at Klima- og miljødepartementet før jul kuttet lisenskvoten innenfor ulvesonen fra rovviltnemndenes anbefalte tre flokker til én.

Landbruks- og matminister Bård Hoksrud (Frp) framsnakker en regjering som han sier aldri har tatt ut mer ulv. Den delen av uttaket som skjer gjennom lisensjakta, er det bygdefolk på dugnad som står for. Skadefelling i beitesesongen er det kommunale fellingsmannskap som gjør på oppdrag fra staten, til lav lønn og med en verktøykasse de lenge har bedt om at utvides. Her er det i ferd med å skje noe, og regjeringen har kommet med flere tiltak etter dialog med blant annet prosjektet i Nord-Østerdalen som har mer effektiv skadefelling og styrket beitenæring som mål.

Uttaket av Slettås-flokken som Hoksrud snakker om, er i realiteten felling av et gammelt alfapar som neppe hadde kommet til å hekte seg sammen i noen paringsakt til ulvebestandens fremme uansett. Regjeringen risikerer lite med å tillate denne fellingen; kanskje er den bare med på å berede grunnen for nye ulverevir.

NRK stilte ulveeksperten Petter Wabakken spørsmål om konflikten, og tok eventyr-ordet i munn da de ville vite hvorfor folk frykter ulven.

For enkelte av de ulverammede sauebøndene er de tre ordene «snipp, snapp, snute» det eneste som har en smak av eventyr. De har vært gjennom mareritt før de kastet inn håndkledet, la ned sauedrifta og søkte omstilling.

Wabakken svarte med å si at vi frykter det ukjente.

For bøndene i de beiteprioriterte områdene utenfor ulvesonen i Fjellregionen er ikke ulven ukjent de siste årene. Ei heller er det snakk om én ulv som gjør skade, slik Wabakken sa da han valgte å bruke Hadeland i 2017 som eksempel. I forbindelse med massive skader i Tynset, Tolga og Rendalen ble et ulvepar felt i Rendalen i sommer. Ulven som ble observert utenfor Gammeldalen i Tynset i april rakk å ta mye sau og bli påskutt av skadefellingslaget før tispa til slutt ble felt av en lisensjeger i november.

Her er det snakk om ulv som er i ferd med å etablere seg utenfor ulvesonen. Det er flere enn de tre. Når beitebrukere og bygdefolk snakker om frykt for at de skal måtte gi opp næringa eller om redusert livskvalitet, snakker de samtidig om en forskyvning av de utfordringene folk i ulvesonen har måttet leve med lenge. Der går ikke lenger sauen på beite i utmarka.

NOAHs Siri Martinsen fikk også bred eksponering på TV tirsdag. Hun sa at skyting av ulv ikke er det beste tiltaket for å unngå beiteskader, og mante til omlegging av drifta. Jordmangel, snylterproblematikk, sjukdom, skader og lave lammevekter på innmarksbeite nevnte Martinsen ikke. Heller ikke at de som vil ha mer ulv samtidig setter et kryss over beitekultur og kulturlandskap.

Martinsen etterlyste også gjeting av sauen. Det er utrolig at myten om at sau går uten tilsyn, er så seiglivet. Den ene gjeteren i Gammeldalen tok Arbeidets Rett med ut i marka i august. Han hadde skutt skadde lam dagstøtt, lenge. Sau og ulv går ikke så bra sammen.

I debatten finner vi også dem som vil fase kjøtt ut av matproduksjonen. I ungdomsorganisasjonen til regjeringspartiet Venstre argumenterer de for det, i tillegg til at de vil tredoble ulvesonen.

Den som lever av landbruk og er avhengig av beiteressursen, kan ikke bare late som dette er en aprilspøk. Bønder og andre bygdefolk ser næringsgrunnlaget bevre når rovdyrtrykket øker. I diskusjonen blir disse sammenhengene borte. NOAH og mange andre trekker fram at 100.000 sauer og lam dør på beite hvert år, og at ulven bare tar en liten del. Det blir rart å bruke et tall for hele landet, når temaet er ulv og mye av ulvetapene er konsentrert til bestemte områder. For enkeltbrukere og enkeltområder er konsekvensene store og trusselbildet tindrende klart.

I debatten mot Siri Martinsen på TV 2 Nyhetskanalen tirsdag forklarte Senterpartiets stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl fra Hedmark at bestandsmålet for ulv er et kompromiss. Programlederen kjørte henne på om hun vil ha vekk all ulven. Mehl holdt på at det er kompromisset gjennom rovviltforliket som gjelder.

Det låt litt som den kvinnelige bonden som sto på bussholdeplassen på Tynset og ventet på skyss til Oslo tirsdag.

– Folk tror at alle bønder er imot ulv. Men slik er det jo ikke, sa hun, og la til at det handler om å forvalte.

Halvor Sveen fra Rendalen er en annen som greier å forklare hva det dreier seg om. På spørsmål fra TV 2 sa han at de mange tusen som kom til Oslo tirsdag ikke er ulvehatere.

– Ulven er et flott dyr, sa han endog, før han forklarte at saken dreier seg om bestandsmålet. Norge skal ha 4-6 ynglinger av ulv. Tre av dem skal være helnorske. I fjor var det 10,5 ynglinger, to flokker ble tatt ut, og vi var nede på 8,5. Sveen kan ikke se at stortingsvedtaket er fulgt.

At regjeringen tar ut mer ulv enn noen gang, kommenterte han med å si at det heller aldri har vært så mye ulv.

På bussen fra Nord-Østerdalen satt 11 år gamle Johannes med en plakat som sa at regjeringen forstår mindre enn ham.

– De er fine dyr, men de gjør mye skade. Vi kan ha noen få, sa han om ulven, og påpekte overfor TV 2 at om det blir for mange ulver, vil flere husdyr bli tatt.

Artikkeltags