Økonomisjef Roger Mikkelsen og kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås har lagt ut "rått og røte" om budsjett og økonomiplan så alle innbyggere kan lese seg opp

MILÆPÆL: Økonomisjef Roger Mikkelsen og kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås legger ut "rått og røte" om budsjett og økonomiplan så alle innbyggere kan lese seg opp.

MILÆPÆL: Økonomisjef Roger Mikkelsen og kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås legger ut "rått og røte" om budsjett og økonomiplan så alle innbyggere kan lese seg opp. Foto:

Hvor mye gjeld har Røros kommune? Hvor mange rørosbarn er i skolealder, og hva er forslaget til eiendomsskatt for neste år? Alt dette og mer kan du nå sjekke sjøl på nettsida til kommunen.

DEL

- Dette er en milepæl. Vi går ut med digitalt årsbudsjett og økonomiplan for aller første gang. Her skal det være mye å finne for både innbyggere, hyttefolk, journalister og andre interesserte, sier rådmann Kjersti Forbord Jensås.

Før helga la rådmannen fram administrasjonens forslag til årsbudsjett og økonomiplan 2020 - 2023. Rådmannen, som heretter skal hete kommunedirektør, og økonomisjefen, inviterte like godt pressen til en forhåndsvisning av kommunens nye digitale løsning.

- Informasjonen skal bli lettere tilgjengelig for innbyggerne nå, enn når det presenteres i ei samla tung blekke, innledet økonomisjef Roger Mikkelsen.

Begge understreker at denne måten å jobbe på gjør det enklere for både ansatte og innbyggere å se sammenhenger mellom mål, planer og økonomi. I tillegg til at arbeidet blir mer effektivt gjennom hele året, sparer kommunen også tid og penger på redigering, kopiering og utsending av store mengder papir.

Alt ligger ute for alle på kommunens nettside.

- Det blir ikke gitt ut noen "bruksanvisning", men dersom folk lurer så er vi tilgjengelig, sier rådmannen.

- Vi ser dette som ett av flere dialogfremmende tiltak, og hvis noen i et lag eller forening inviterer meg til pizza og visning en kveld så kommer jeg gjerne jeg, smiler en sørvisinnstilt økonomisjef.

De "trykket på knappen" og publiserte alt for publikum før helga, men administrasjonen sjøl har brukt verktøyet i flere måneder for å lage både budsjett og økonomiplan.

- Den nye måten å jobbe på har stilt administrasjonen overfor en annerledes budsjettprosess, og er et godt eksempel på å ta i bruk nye digitale arbeidsprosesser. Dette bidrar til forbedring, forenkling og fornyelse, sier Forbord Jensås.

En kjapp gjennomgang viser at her er det samlet mye informasjon om både bakgrunn og rammer, utviklingstrekk og planer, mål og midler. Starten er som før, en innledning der rådmannen drar de lange linjene, peker retning og sier noe om veivalg.

- Økonomiplanen er dessverre altfor ofte sett på som et talldokument, men dette er noe av det viktigste rådmannen legger fram på hele året, sier Mikkelsen.

Han er veldig fornøyd med å ha fått på plass ei ordbok med begreper som er ofte brukt.

- Dette er jo ellers noe som kan bære preg av litt "stammespråk" og lite tilgjengelig for folk flest, konstaterer han.

Videre beskrives hvordan kommunen er organisert, både politisk og administrativt. Et eget kapittel er viet FNs bærekraftmål og hvordan de vedtatte bærekraftmåla skal inn som en del av kommunal planlegging. Hva kommunen i det lokalt, og hvordan de jobber for å ivareta det de kan påvirke. Alt er lagt opp med lenker til ekstern informasjon.

- Min favoritt er - overraskende nok - klimabudjsettet, sier økonomisjef Mikkelsen, og legger til at klimakost blir mer og mer relevant også i budsjettsammenheng.

- 40 prosent av norske utslipp skjer på kommunenivå, så det sier seg sjøl at kommunene må ta tak i dette, fastslår han.

Videre presenteres noen satsingsområder i kommunen, dette for å tydeliggjøre sammenhengen mellom tiltak og vedtak og utvikling, mellom planverk, økonomiplanen og den enkelte virksomhets område.

Befolkningsutvikling er viktig for kommunens økonomi og er viet et eget kapittel. Her ligger SSB sine prognosemodeller over demografisk utvikling til grunn. Antall over 80 år øker drastisk mens antall skolebarn synker. Hvilken betydning får dette for kommunens kostnadsbilde.

- Om ti år skal det brukes mange millioner mer på eldre enn i dag, og det blir flærre millioner på noen færre skolebarn. Dette er i tillegg til klimabudsjettet, av de to viktigste punktene i økonomiplanen.

Så har vi kommet til hovedtrekkene i budsjettet. Rådmannen fremmer forslag på investeringstiltak med en samlet sum på omlag 151,3 millioner.

- Dette er om lag samme nivå som i 2019, og et historisk høyt nivå. Det store utbyggingsprosjektet på Øverhagaen utgjør den største investeringsposten. En investering som er helt nødvendig for å møte den store endringen i befolkningssammensetningen Røros går i møte i de kommende årene. Vi blir stadig flere eldre, og nye pleie- og omsorgstilbud og -behov kommer opp. Selv om det blir flere eldre i kommunen, viser prognosene at det totale innbyggertallet ikke vil gå opp. Det høye investeringsnivået fører til høyere lånegjeld og økt sårbarhet i forhold til endringer i rentemarkedet, poengterer Mikkelsen.

Interesserte kan bla seg videre til kart som visualiserer investeringer, det beregnede behovet per tjenesteområde i forhold til landsgjennomsnittet, det realiserte forbruket .

En kartløsning tilbyd muligheter til å legge inn steder og satsinger.

- Dette gir muligheter til visualisering av informasjon som ellers er nokså lite tilgjengelig, samstemmer rådmann og økonomisjef ivrig.

Hvert enkelt tjenesteområdet har et eget kapittel som gir god oversikt.

- Vi deler ganske så rått og brutalt, konstaterer økonomisjefen med et lite smil, og medgir at hans ønske er at andre skal erfare at dette er tilgjengelige tall som gir mening, vekker interesse og skaper engasjement.

Innholdsfortegnelsen er på 15 sider. Det knytter sammen planer og økonomiplan- og budsjettet.

- Som sagt, organisasjonen kommuniserer mye bedre med denne løsningen og de ansatte får økt forståelse for sammenhenger mellom statistikkgrunnlag, eksempelvis kostratall og andre analyser, og det de rapporterer inn, samt tilstanden innen ulike områder. Det gir muligheter for å sammenligne Røros med andre kommuner og utfordrer oss til hele tida til å lete etter "beste praksis" å ta etter.

Formannskapet behandler det framlagte budsjettforslaget i sitt møte den 21. november. Deretter legges det ut på offentlig høring i to uker før endelig behandling i kommunestyret den 12. desember.


Artikkeltags