Folk kom, betalte etter evne og lot seg berøre. Mektigere ramme enn det Bergstadens Ziir byr på, skal en lete lenge etter.

Når så konserten favner en god apell, et bursdagsbarn, glitrende instrumental og vokalprestasjoner på rekke og rad og et helt avslutningsnummer dedikert til "Vidda" - Det passer jo bra, her som vi bor, som konfransier Per Ivar Lundli sa det - er det bare å la seg henføre.

Etter endt konsert fikk Lundli resultatet av inngangspengene overbragt, og kunne meddele at det hadde kommet inn nesten 30.000 kroner.

Stor oppslutning om støttekonsert 

Det startet med Eline Taarnesvik Løvø (12) som sang solo i spissen for alle de andre medvirkende på "Har du fyr", den vi vanligvis hører med Hækla Stålstrenga. 

Så holdt Åsmund Lockert Rohde appell:

- Denne utfordringen må vi ta på strak arm. Vi ta imot flyktningene som kommer hit, med åpne armer og åpent hjerte slik at de kan føle seg trygge her på Røros". "Alle kan bidra. Med et HEI på gata. En kaffe på Trygstad. En leilighet i Gjøsvika. Alt betyr noe. Husk! De har ingenting. Vi har det meste", sa han.

Deretter bar det videre i det musikalse universet som organisasjonsgruppa med Marthe Wang, Astrid Sugaren, Eva Ødegård Haagaas, Kari Kluge og Harald Hauge, i spissen hadde skapt.

 

Lundli introduserte den ene etter den andre, med tjukk stemme og halvblanke øyne.

- Lettrørt er mellomnavnet mitt, smilte han lakonisk.

- Det er bare helt fantastisk å være med på dette. Her har folk øvd hver for seg og forebredt seg godt. Så møtes vi for første gang til gjennomkjøring i dag, og det sitter som ei kule, fortalte han etter konserten.

Prest Harald Hauge var sjøl aktør på mange av framføringene som en habil pianist.

- Hvordan var det ellers å dele kirka "di", det er du som jobber her i det daglige, med alle disse folka i denne anledningen?

- Det har vært strålende. En kjempekveld. Musikalsk bare moro. Når du spør hva jeg tenker som prest, så må jeg si at det er vel dette livet handler om. Å være til for hverandre. For å ta vare på hverandre.

I kveld har rørosingene nok en gang vist at de kan.

- Både Per Ivar og Åsmund uttrykte det veldig fint. Det er fortsatt en oppgave som venter. Denne kvelden var tidsavgrenset. Det å ta imot mennesker som kommer til Røros, er uten horisont. Men det denne kvelden viser er også at ved å gi, får en enda mer tilbake, nikker Harald Hauge, pianisten og presten.