Norsk helsearkiv og sentraldepot

Helsearkiv: Foto: Lusparken arkitekter AS.

Helsearkiv: Foto: Lusparken arkitekter AS.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Sånn regjeringen Solberg har handtert denne saken, har vi fått en situasjon der begrepet politikerforakt er tilført nye dimensjoner.

DEL

KronikkNOU (Norges offentlige utredninger) 2006:5 heter «Norsk helsearkiv – siste stopp for pasientjournalene». Det er en grundig og omfattende utredning på nær 200 sider. Her står det blant annet:

«Utvalget skal se administrative arkiv som en samlet enhet» (kap 1.1)

 «En depotordning for spesialisthelsetjenesten bør etter utvalgets vurdering innrettes spesielt mot behandling av pasientarkiver» (2.3)

«Norsk helsearkiv skal etter forutsetningen etableres av staten og drive i statlig regi» (2.5)

«Hovedoppgaven for Norsk helsearkiv – selve depotfunksjonen - vil være å ta vare på eldre, bevaringsverdige pasientarkiver fra spesialisthelsetjenesten» (2.5)

«Utvalget mener at Norsk helsearkiv bør etableres som en samlet enhet og plasseres ett sted» (2.5)

Utredningen gjør rede for hvorfor Norsk helsearkiv må lokaliseres samlet og på ett geografisk sted og at det må være statlig drift. Det er også en betydelig drøfting av de juridiske utfordringene i forhold til å handtere store mengder pasientopplysninger båndlagt av taushetsplikt. Det er faktisk slik at det er den enkelte pasient som sjøl eier sin journal, og når fellesskapet skal «konfiskere» disse må det skje på en tillitsfull og troverdig måte. Det skal legges til at privatisering av pasientjournaler ikke var spesielt stort tema i utredningen – det var trolig helt utenkelig at det kunne skje.

LOKALT ENGASJEMENT

På bakgrunn av dette gjorde en gruppe på Tynset, ledet av tidligere statssekretær Per N. Hagen, en vurdering om Norsk helsearkiv kunne lokaliseres til Tynset. Gruppens rapport, der kvalitet, tilgjengelighet, sikkerhet og kompetanse var problematisert, pekte på flere alternative muligheter og konkluderte klart at det lå vel til rette for å etablere Norsk helsearkiv på Tynset.

SENTRALE VEDTAK

Langvarig og grundig politisk arbeid fra flere hold og på bred basis, resulterte i at Regjeringen i 2009 besluttet å opprette Norsk helsearkiv og at det skal lokaliseres til Tynset.

Statsbudsjettet 2010 presiserer at «Norsk helsearkiv vil bli organisert som ei eiga eining innanfor det statlege Arkivverket».

I 2011 bestemmer Regjeringen at det skal etableres et sentraldepot innenfor Arkivverket. Dette ble gjort etter en grundig KS1 (konseptvalgutredning) hvor det var godt dokumentert, økonomisk og faglig, at den beste løsningen er å bygge sentraldepoet sammen med Norsk helsearkiv på Tynset.

Sommeren 2012 får Statsbygg i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for nytt arkivbygg på Tynset.

I statsbudsjettet for 2014 (fremlagt oktober 2013) var det lagt inn oppstartmidler. Byggestart ble satt til etter at KS2 var gjennomført.

Ny regjering fjerner alle midlene og gir ingen løfter videre.

HVA SIER STATSRÅDENE OG STORTINGS-REPRESENTANTENE?

Gjennom flere oppslag i lokalavisene framkommer det at statsråder og stortingsrepresentanter ikke har tatt til orde for omkamp vedr lokalisering – snarere tvert i mot. Det eneste som er poengtert er mulige overraskelser i KS2. Det er ikke dokumentert slike overraskelser som ikke Statsbygg/Arkivverket har svart ut på en god og overbevisende måte. Imidlertid er det enighet om at kostnaden ved investeringen må ned. Dette er ikke vanskelig å forstå. Interessant er det å registrere at statsrådene sier til avisene at «omkamp med Trondheim er ikke tema hos den blåblå regjeringen» (14/11-13). Så sent som for ett år siden ble det uttalt at «det er klinkende klart at det blir arkiv på Tynset» (22/8-14).

STATSBUDSJETTET 2016

I statsbudsjettet for 2016 smatt djevelen ut av sekken. Her overdimensjoneres vanskelighetene med tomtas grunnforhold. Men det vurderes overhodet ikke andre løsninger på Tynset som kan sikre at «Norsk helsearkiv skal etter forutsetningen etableres av staten og drive i statlig regi» og videre at det «etableres som en samlet enhet og plasseres ett sted» (NOU 2006:5). Kulturdepartementet har sviktet de mest grunnleggende vurderinger, og man bruker svært dårlige vikarierende argumenter for å tilfredsstille private aktører og deres profittbegjær. Når man bryter så viktige prinsipper i forutsetningen, burde det vært gjort en ny offentlig utredning først.

DORA OG TYNSET

Allerede i 2010 etablerte Dora AS seg på Tynset i et felles selskap med NØK Energi Eiendom. Geir Halmøy, daglig leder i Dora, er optimistisk på Tynset sine vegne. Etableringen av selskapet vil klart «styrke Tynsets kandidatur», som på dette tidspunktet hadde fått tildelt Norsk helsearkiv av regjeringen. Det kan virke som Dora sin leder ønsket arkivet til Tynset og han uttaler til Østlendingen 7/10-2010 «Mye tyder på at det går i Tynset sin favør», og anser det som stort potensiale til å utvikle et enda bredere arkivmiljø «oppi her».

Med regjeringsskiftet ante nok Dora AS at her kunne man få til en omkamp med etablering i Trondheim. Særskilt en kronikk i Adresseavisen 8/12-14, skrevet av nettopp daglig leder Geir Halmøy i Dora AS, tyder på at det ble arbeidet intens i kulissene allerede fra tidlig høst 2013 og framover.

SIKKERHET – KONFIDENSIALITET

Pasientjournalene er fylt med opplysninger som er konfidensielle. Av den grunn er det betenkelig at regjeringen ønsker å overlate disse i private hender, som for eksempel Dora AS. Jeg ville ikke oppfattet det som sikkert nok. Og der var også den offentlige utredningen klar i sin konklusjon: «Norsk helsearkiv skal etter forutsetningen etableres av staten og drive i statlig regi»

REDELIGHET

Tynset kommune har brukt flere titalls millioner i infrastrukturtiltak i forbindelse med Norsk helsearkiv, ETTER at regjeringen har gjort sine vedtak. Er ikke staten til å stole på? Det kan synes som at regler, betingelser og argumentasjonsrekker er endret etter hvert som Tynset har styrket seg.

Denne saken bør være gjenstand for en uhildet granskning. Kulturministeren har gjennomført en svært lukket prosess etter at KS2 forelå. Det er så mange uklarheter og hemmeligheter i denne saken, så det bør opp på bordet. Hvilke bindinger er det mellom enkeltpersoner i Dora-systemet i forhold til den politiske delen av regjeringsapparatet og stortingspolitikere? Det lukter så mye av denne saken at det bør ha interesse for Riksrevisjonen, Tranparency International Norge og Eva Joly.

Sånn regjeringen Solberg har handtert denne saken, har vi fått en situasjon der begrepet politikerforakt er tilført nye dimensjoner.

Tynset kommune har brukt flere titalls millioner i infrastrukturtiltak i forbindelse med Norsk helsearkiv, ETTER at regjeringen har gjort sine vedtak. Er ikke staten til å stole på?

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags