- Hva betyr verdensarvstatusen i en krigssituasjon?

KULTURMINNER GÅR TAPT: I Syria har viktige deler av verdensarvstedet Palmyra gått tapt som følge av borgerkrigstilstandene.

KULTURMINNER GÅR TAPT: I Syria har viktige deler av verdensarvstedet Palmyra gått tapt som følge av borgerkrigstilstandene.

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Dette spørsmålet stiller Folkeakademiet Røros og Verdensarvsenteret Rørosmuseet i en åpent debattmøte i Smelthytta på selveste FN-dagen den 24. oktober. De benytter anledningen mens om lag 40.000 NATO-soldater øver på krig i regionen, og samtidig pågår det utallige reelle og skarpe konflikter i verden.

Derfor spør arrangørene om hva verdensarven betyr i en krigssituasjon. Til å belyse spørsmålet kommer det representanter fra både militæret og fra vernemyndighetene.

Distriktssjef for heimevernet i Trøndelag, oberst Håkon Warø, representerer førstnevnte, i møte med seniorrådgiver Beate Strøm fra Riksantikvaren.

De holder innledninger, og deretter åpnes det for spørsmål og kommentarer fra salen, opplyser Per Øyvind Riise, avdelingsleder for verdensarv og formidling ved Rørosmuseet.

I Syria har viktige deler av verdensarvstedet Palmyra gått tapt som følge av borgerkrigstilstandene. I Mostar i Bosnia ble broen fra det 15. århundret et militært mål, og den gjenreiste broen er nå blitt verdensarv som symbol på forsoning, internasjonalt samarbeid og det mangfoldige samfunnet. Hvilken rolle har kulturminnene under krig, hvilket formelt vern finnes, og hvordan respekteres kjørereglene når våpnene lades med skarpe skudd?

- Fra arrangørenes side vil jeg si at vi tror det er mange av oss som blir tenksomme i disse dagene: Synligheten av NATO-styrkene gjør oss mer oppmerksom på at verden har blitt mer polarisert de siste årene, samtidig som vi ser framveksten av nye krigergrupper som ikke ser seg bundet av konvensjoner og andre kjøreregler i krig. Vi ser fram til å høre mer om hvordan militæret selv tenker rundt beskyttelsen av verdensarven – både kulturarven rundt oss i bergstaden og Circumferensen og verdensarv øvrige steder, sier Riise.

Han legger til at Beate Strøm fra Riksantikvaren kan mer om beskyttelse av kulturarv i krig enn de aller fleste.

- Hun kan ta oss med inn i folkerettens regler for dette. Vi håper at mange andre på Røros både vil høre på, og bruke anledningen til å stille spørsmål og delta i diskusjonen, inviterer avdelingslederen på museet.


FAKTA om innlederne:

Oberst Håkon Warø Distriktssjef for heimevernet i Trøndelag fylke (HV-12) som har det lokale territorielle ansvaret, herunder den militære forsvarsberedskapen, bistand til det sivile samfunn og ledelse av militære operasjoner på vegne av Forsvarets operative hovedkvarter. Har tidligere undervist innenfor det amerikanske marinekorpset samt forberedt norske styrker på operasjoner i utlandet, og har også erfaring fra oppbyggingen av sikkerhetsstyrkene i Afghanistan.

Oberst Håkon Warø Distriktssjef for heimevernet i Trøndelag fylke.

Oberst Håkon Warø Distriktssjef for heimevernet i Trøndelag fylke.

Seniorrådgiver Beate Strøm Utdannet etnolog og autorisert konservator NMF. Har de ti siste årene jobbet med Unesco-konvensjoner knyttet til immateriell kulturarv (2003), beskyttelse av kulturminner i krig og konflikt (Haag/1954 og 1999) og verdensarvkonvensjonen (1972). Er nå koordinator for det norske teamet som jobber med Norges medlemskap i verdensarvkomiteen. Seniorrådgiver ved Internasjonal seksjon ved Riksantikvaren.

Send inn tekst og bilder «

Fortell fra kulturarrangementer og opplevelser, stort og smått!

Artikkeltags