Gå til sidens hovedinnhold

Fjellregionen på bibliotektoppen

Artikkelen er over 6 år gammel

Fjellregionen markerer seg på bibliotek-toppen i Norge.

Engasjerte ansatte og god tradisjon for lesing, kombinert med et god samarbeid, trekkes fram blant årsakene til suksessen.

Tynset bibliotek scorer høyest av regionens bibliotek, og ligger som nummer fire i landet i Norsk kulturindeks. Biblioteket på Tynset har utviklet seg til en viktig møteplass, slår biblioteksjef Tone Thorsen Stræte fast.

Den reviderte bibliotekloven, som nå har vært gjeldende i snart ett år, er utgangspunktet for folkebibliotekenes arbeid. En ny, viktig setning er: Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

- Vi forbinder biblioteket med utlån av bøker, men biblioteket som møteplass er like viktig. Her på Tynset kommer folk for å lese ni forskjellige aviser, og slå en av prat med likesinnede. Noen har med egen laptop for å arbeide med studier, mens publikums-pcene er flittig brukt av både barn, ungdom, voksne, flerspråklige og andre som skal sjekke mail, betale regninger og lignende, fortsetter hun.

- Dessuten har vi mye spørsmål av lokal art, eller spørsmål om dikt til dåp, konfirmasjon og begravelser, og hjelp til kopiering og søk på nettet. Biblioteket er vel det eneste stedet en kan få både kunnskap og opplevelse gratis, mener biblioteksjefen.

Hun trekker også fram biblioteket som arena for formidling. Prosjektpenger fra Fritt Ord har gjort det mulig med en rekke forfatterbesøk og bokbad.

Engasjerte ansatte

Kultur- og biblioteksjef Anne Kristin Rødal i Os sier at Nord-Østerdalen har gode bibliotekresultater over år i kulturindeksen. Suksessfaktoren er først og fremst at bibliotekene har et attraktivt tilbud, med god service, godt utvalg og gode tjenester, tror hun.

Alle kommuner har fagutdanna biblioteksjefer og engasjerte ansatte som oppdaterer kompetansen sin. Det er mye som skjer innen litteraturformidling og arrangementer. Spesielt for Fjellregionen er det velfungerende og etablerte biblioteksamarbeidet. Selv om alle er små i egen kommune, har vi laget et sterkt og stabilt fagmiljø, sier Rødal videre, og nevner samarbeidseksempler som Vinterles, Sommerles, forfatter- og arrangementsturneer, bokblogg, felles databaser og studieturer.

Som en årsak til det høye utlånet i regionen, trekker Rødal også fram at alle kommuner har skolebibliotek eller kombinasjonsbibliotek. Noen har også Boktras, som er et tilbud til barnehager.

- En tidlig start har mye å si for leseglede og leseiver, slår Rødal fast.

Hun mener det er tradisjon for lesing i regionen, med et forfatterbakteppe der Bull, Bjørnson, Falkberget og Aukrust er noen av de sterke trådene i veven - og der bibliotek og leseforeninger tidlig var på plass.

- Hvem er den typiske bibliotekgjengeren?

- Den kan ikke beskrives. Vi har lånere fra sju måneder til 90 år. Folk låner alt fra krim til bøker om møbelsnekring og skismøring. Det er dessuten mye mer enn bare bøker. Det er tidsskrifter, filmer, lydbøker, e-bøker - det siste har etter hvert blitt et godt tilbud, og e-bøkene finner vi i en felles database for hele Hedmark, lettvint å låne og levere, mener Rødal.

- Hva står på ønskelista di på vegne av bibliotekene?

- Kanskje at folk sjøl kommer og sier hva de ønsker seg av biblioteket. Bøker som mangler, ting som kunne skje på biblioteket, arrangementer eller temaer som folk vil at vi skal belyse, avslutter Rødal.

Kommentarer til denne saken