Slo seg sammen og slo et slag for korpsene

Store og små: Tolga Skolemusikkorps, Os skolemusikkorps, Røros kulturskole, og medlemmer fra Tolga Os Janitsjar, med dirigent Svein Gjelten Bakken

Store og små: Tolga Skolemusikkorps, Os skolemusikkorps, Røros kulturskole, og medlemmer fra Tolga Os Janitsjar, med dirigent Svein Gjelten Bakken

Av

Torsdag og fredag besøkte Teater Innlandet regionen med forestillingen ”Korps – en slags kjærlighetshistorie” av Knut Nærum. Med seg hadde de lokale musikere fra skolekorps og kulturskole

DEL

Teater Innlandet har prøvd noe nytt for å få liv i skolekorpsene i landet. De reiser rundt i innlandsnorge, med forestillingen der de får med seg lokale skolekorps fra Hedmark og Oppland på scenen. I følge Norge Musikkorps Forbund er skolekorpsene på vei opp igjen nasjonalt, men i fjellregionen, og særlig på Røros er situasjonen laber.

På scenen i Storstuggu torsdag hadde teateret fått med seg Tolga Skolemusikkorps, Os skolemusikk, og trompetelever fra Røros kulturskole, men i tillegg måtte musikere fra Tolga Os Janitsjar steppe inn på enkelte instrumenter for å få til et stort nok korps på ca 25-30 stk.

På Tynset fredag var det Tynset Skolemusikkorps og Alvdal Skolekorps som satt på scenen, de en god del flere, men vi kan vel si at alle skolekorpsene i Nord-Østerdalen kunne satt pris på noen flere medlemmer.

Knut Nærums penn treffer

Selve historien i ”Korps- en slags kjærlighetshistorie” er skrevet av selveste Knut Nærum, kjent for de fleste som han som ”savnes hver fredag i Nytt på Nytt”. Nærum hadde null peiling på korps før han ble spurt av Teater Innlandet om å skrive, men etter at han gjorde litt research er det ingen tvil om at han har truffet spikeren på hodet når det gjelder innhold. Alt fra engasjerte korpsmammaer som legger fingeren borti alt som er, til de mer uengasjerte som prøver å bestikke barnet med moped på 16-årsdagen for å ikke begynne å spille i korps. Det var mye å kjenne seg igjen i for både korpsforeldre og korpsmusikere gjennom hele stykket.

Imponerende skuespill

Stykket hadde bare to skuespillere, Ida Holten Worsøe og Tom Styve, som henholdsvis ”Silje” og ”Emil”, to 14-15 åringer som møttes i korpset og deres vei mot å bli kjærester i løpet av et skoleår i korpset. Det startet på høsten, og gjennom korpsets årshjul fikk vi historien med både oppturer og nedturer for både Silje, Emil, korpset de spilte i, og flere andre roller. Det mest imponerende var at alle disse smårollene, dirigenten, foreldre og hissige naboer ble også spilt av Worsøe og Styve, da de hoppet inn og ut av rollene på sekundet, bare ved å ta på seg et par briller eller re-arrangere håret.

Mye bra musikk

Gjennom stykket spilte musikerne på scenen 8 stykker, alt fra marsjer til julemusikk og ballader. De representerte korpset Silje og Emil spilte i, og på siste nummer ble skuespillerne også med, henholdsvis på klarinett og baryton.

Dirigent i Tolga skolemusikkorps Leif Martin Kristoffersen og kulturskolerektor Nils Graftås, begge med korpsbakgrunn, var meget imponert etter forestillingen i Storstuggu.

–Dette var bra, jeg ble meget imponert, noen av stykkene var jo ganske utfordrende, særlig stykket som blir fremført på NM mot slutten av handlingen, sier Kristoffersen.

Han kunne også fortelle at samarbeidet mellom skolekorpsene har vært en suksess.

– Vi begynte å se på det rett etter sommeren, hadde et seminar sammen med voksenkorpset, og så etter høstferien har vi hatt øvelser sammen, to ganger i uken. Ungene har stortrivdes med det. Det gir et stort løft for musikerne å få spille sammen med flere. Osingene er jo veldig få, og Tolga er jo heller ikke mange, selv om det gror veldig godt, så litt opp og ned medlemsmessig må man regne med.

Hva med Røros?

Midt i korpset sitter to jenter uten uniform, Vilde Lilleeidet Østrem (12) og Marthe Aas Kristoffersen (13) . De spiller begge trompet ved Røros kulturskole, men har ikke noe skolekorps å spille i.

–Det var veldig gøy å være med, og det er veldig kjipt at det ikke finnes noe skolekorps på Røros, sier Vilde, som flyttet til Røros fra Stavanger for to år siden.

–Jeg spilte i korps i Stavanger, så jeg savner det etter jeg flyttet hit til Røros.

–Skolekorpset på Røros er for tiden lagt på is, forteller kulturskolerektor Nils Graftås.

–Men kulturskolen jobber systematisk med rekrutering til blåseinstrumenter.

Viktig for rekrutteringen i regionen

Hva vil skje, i våre små kommuner i framtiden når skolekorpsene forfaller. I Tolga Os janitsjar kan man, hvis man ikke teller med skoleungdom, telle på en hånd hvor mange medlemmer som er under 50 år. Om tjue års tid er det tvilsomt at det er noe voksenkorps på Os og Tolga. I Røros janitsjar er snittalderen litt lavere, men med tanke på at skolekorpset er lagt ned for tiden ser det mørkt ut der og om noen tiår.

På Tynset er heldigvis ståa litt bedre, med et skolekorps som holder stand, men der er det også høy snittalder på Alvdal Tynset Janitsjar.

Det er nok ingen korps i regionen som sier nei takk om noen børster støvet av et gammelt instrument og blir med. Korps er jo gøy!

Send inn tekst og bilder «

Fortell fra kulturarrangementer og opplevelser, stort og smått!

Artikkeltags