Lederen, Mads Kurås, kunne skilte med intet mindre enn Olav Luksengård Mjelva som kursleder og som en av artistene på plakaten på konserten på Solheim pensjonat. For deltakerne er Litjleken blitt et møtested der de kan hente nye impulser og som inspirerer til å utvikle seg ved å lære nye leker fra forskjellige kursledere.

- Det er første året Mjelva er med. Han kan så mye og vi har så mye vi kan lære av ham, sier en begeistret Kurås.

Ny oppskrift

Fra å være et utelukkende dugnadsbasert arrangement samarbeider Litjleken tett med Solheim pensjonat i år. Pensjonatet har tatt over ansvaret for matserveringen samt alle arrangement på kveldstid.

- Vi er veldig fornøyd med den nye ordningen, de intime lokalene og med det trivelige vertskapet på Solheim, sier Kurås.

Oppskriften for Litjleken 2017 består i å blande kurs og øvinger med en konsert og masse buskspell to dager til endes. Alt det forannevnte må blandes med rikelig med god mat. Tilsett et godt foredrag og til sist prikken over i-en, en quiz med flotte premier.

Profesjonelle og amatører sammen

Gudbrandsdølen Kari Grøsland var hentet inn som den andre kursholderen. Hun har høstet seire i lagspill under Landskappleiken. Sammen med Ole Jørgen Tamnes og Olav Luksengård Mjelva var hun en av artistene under den konserten fredag kveld.

Da den formelle konserten var over, fant tilhørerne fram felene og deltok med liv og lyst i buskspellet rundt bordene. Langt de fleste av tilhørerne er felespillere, de resterende fra det lokale folkedansmiljøet. Kurås syns alltid det er artig når musikalske barrierer brytes ned.

Da Mjelva og Tamnes gravde seg ned i notebøker fra Røros- og Trondheimsområdet fra 1780-1790, endte fellesprosjektet med folkbarokkplata Musicus, Organist Fredrik Christopher Prøsch i Trondheim komponerte menuetter.

- Jeg bruker den samme tonen, men en annen takt, sa Mjelva før han spilte opp.

Tilhørerne lot seg villig begeistre da Grøsland, Mjelva og Tamnes briljerte, hver på sitt vis. Det over middels godt kvalifiserte publikummet viste at de satt pris på både hallinger,slåtter, valser, springere, polser og polsa menuetter.

Hver lek en fortelling

De fleste lekene har en kjent opphavsmann og utnavnet til den er med i lekens navn. Med på navnelekene følger fornøyelige historier, noen sørgmodige, andre tragiske, et fåtall kriminelle, men til felles har har de at de er egnet til å åpne latterdøra på vid vegg. Det er en stor muntlig fortellertradisjon som blir overført i samme åndedrag som lekene i disse miljøene. En arv vel verdt å ta vare på.

Historiene, sagaen og mytene er med på å skape et tidsbilde til hjelp både for utøverne og tilhørerne til å se musikken i et videre historisk perspektiv. Historier om Post-Anders, Smed-Jens, Valborgs-løkja, Amerikaneren og Prillar-Guri; en av de mest berømte personene fra "skotteslaget" i Gudbrandsdalen i 1612 . Ifølge historien var hennes oppgave å gi signal når den norske bondehæren kunne starte angrepet på skottehæren som passerte på vei til Sverige for å delta i Kalmarkrigen.

Slåtten Fanitullen eller Fandens trall, var Mjelvas lekne forspill til Guris sang. Det finns også et meget gammelt instrument laget av bukkehorn som kalles prillarhorn (Wikipedia). Mjelva spilte for anledningen på en nesten ombygd fele som han hadde fått av Amund Spangen engang i tida.

Spellmenn i Bergkompaniet

Fordragsholderen var Bjørn Aksdal, en av Norges fremste forskere på folkemusikk. Han har blant annet lett i tingbøker, militære ruller og i Kobberverkets arkiver for å finne fram til musikerne i det Røraasiske Bergjægercorps ,som ble opprettet på Røros i 1675. Det handlet om bataljonstamburer, walthornister, pibere og halvmåneblæsere og et telthus for de militære spellmennene på øvre kirkegård. Hvem var disse spellmennene, hvor kom de fra og hvilke forbindelser hadde de til hverandre og til andre spellmenn på Røros, var blant spørsmålene som ble lagt under lupen. Masse interessant og artig stoff både for lærd og menigmann.

Som seg hør og bør ble Litjleken avsluttet med buskspell. Nå håper Mads Kurås, initiativtaker og leder for Litjleken på fjerde året, at nye krefter melder seg, sånn at arrangementet kan bestå i årene som kommer.