Falkberget i dramatiske omgivelser

Sentrale: Fire sentrale skikkelser i oppsetningen; skuespillerne Helge Jordal og Lasse Kolsrud, musiker Espen Leite og sanger Thea Hjelmeland. Alle foto: Jon Høsøien

Sentrale: Fire sentrale skikkelser i oppsetningen; skuespillerne Helge Jordal og Lasse Kolsrud, musiker Espen Leite og sanger Thea Hjelmeland. Alle foto: Jon Høsøien

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

«Innpå snaufjellet ovenfor Sandkjønnene sto langt ned i det attende århundre et gammelt markstukket kors …. Her frøs Ingeborg Erlingsdotter i hjel.»

DEL

Slik begynner vandringen inn i Johan Falkbergets rike i forestillingen «Bergløitnanten – og den gamle fyrhauer».

Rett ved Sandkjønnene, ved de gamle gruvegangene inn til Christianus Sextus. Røros museums- og historielag har nok en gang invitert til Falkberget-tekster ved ruinene etter taubanestasjonen og nok en gang har de engasjert Lasse Kolsrud, ikke bare til framføring, men denne gangen har han også fått ansvar for både regi og manus.

Skjebnemøte

Han har tatt noen grep for å dramatisere handlingen og konsentrere opplevelsen, uten å ha strøket ett eneste ord fra Falkbergets tekster. De er hentet fra de to første bindene av Christianus Sextus. Fra det første møtet med Bergløitnanten, Adam Salomon Dopp, der han faller på kne foran dette korset i bønn om at han må finne en ny og rik ertzgang.

I tre uker har han lett og nå holder han på å omkomme av sult og tørst da han blir berget av den gamle fyrhauer Heinrich Qvat som og samtidig tar ham inn en gammel gruvegang der han finner ertz.

Gjennom utvalgte tekster får vi så høre hva som skjedde med de to i gruvesamfunnet som vokste fram ved den nye gruva. Vi får høre om de 13 jemtene som bidro til at nygruva kunne driftes, og vi får høre om Qvats død og Dopps reaksjon på døden til «den mann som nest Gud sto ham bi i motgangen og prøvelsenes tunge tid».

Bergtar publikum

I vel en time klarer Kolsrud som Dopp og Helge Jordal som fyrhaueren å bergta publikum. Godt hjulpet av komponist og trekkspiller Espen Leite og sangartist Thea Hjelmeland.

Leine har skrevet all musikken, bortsett fra litt god hjelp av Johann Sebastian Bach på en av sangene, og bidrar sterkt til å ledsage tekstene, og med korte intermessoer når handlingen forflytter seg i tid og sted. Hjelmeland er gjenferdet og drømmekvinnen, enten som Ingeborg som frøs i hjel på fjellet, gåsepiken som trollbandt fyrhaueren, i drømmene hos de svenske gesellene eller ved fyrhauerens bortgang.

Vesentlig illustrasjon

Hennes klokkeklare stemme bærer vidt og bredt ut over naturamfiet og Falkbergets rike. Bare en av tekstene til sangene er Falkbergets; «Wach auf mein Hertz…», men resten er hentet inn til å følge opp Falkbergets diktning.

Hjelmelands sang og vesen blir en vesentlig illustrasjon til de leste tekstene, og hun får god hjelp i noen av drømmesekvensene av et 20-talls unge jenter. Slik blir dette den mest teaterpregede oppføringen av Falkberget på Christianus Sextus så langt.

To som dominerer

Men først og fremst er det de to hovedpersonene Dopp og Qvat som dominerer scenen og teksttolkningen. Både Kolsrud og Jordal gjør de med kraft og innlevelse. En innlevelse som nesten gjør det lettere å forstå tekstene enn å lese dem sjøl. Kanskje dristig at Kolsrud å hente en bergenser som aldri har lagt av seg sitt bergenske tonefall, men her utfyller de to hverandre og samtidig er så forskjellige i stemmene at det aldri er noen problemer med å høre hvem som snakker. Lyden var da også krystallklar – ikke alltid like enkelt i høyfjellfriluft. Bare ved et par av sangene ble det litt vanskelig å fatte teksten.

Vi var på forestillingen lørdag, en forestilling delvis i regnvær, noe som sikkert var årsaken til at tilstrømningen ikke var så stor som i fjor. Men de som kom, var ganske så unisone om at de opplevd noe som grep dem. Med slike tekster, slike utøvere, slik musikk, slik teatersal og slike kulisser som det ikke finnes maken til, er det ikke vanskelig å være enig.

Nytt neste år

Det er bare å glede seg til neste år. For det er helt klart at Kolsrud ser mange flere historier i romantrilogien som kan dramatiseres på denne måten, og Røros museums- og historielag som arrangør stiller mer enn gjerne opp igjen.

Før forstillingen holdt leder i Falkberget-Ringen, Jon Høsøien, en appell om å holde liv i Falkberget og diktinga hans, og oppfordret publikum til å fortsette vandringa inn i hans rike.

Se flere bilder:

Send inn tekst og bilder «

Fortell fra kulturarrangementer og opplevelser, stort og smått!

Artikkeltags