Utstilling med dokumentarfoto

Eiva Krihke Jonassen født 1991. De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåbrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden.

Eiva Krihke Jonassen født 1991. De to sørsamiske reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåbrien Sijte samarbeider om den årlige vinterslaktingen ved Harsjøen øst for Røros. Deretter drives flokkene til felles vinterbeiter ved Femunden. Foto:

Bilder fra ulike reindriftsområder i Midt-Norge vises ved Rørosmuseet.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

Lørdag 9. september åpner utstillingen «Båatsoe – Sørsamisk reindrift», en utstilling med dokumentarfoto fra noen av de mange ulike reindriftsområdene i Midt-Norge. Den vises ved museet fra 9. september til 31. desember 2017. Utstillingen er tilknyttet det nasjonale samiske 100-årsjubileet Tråante 2017, og har vært vist ved Trondhjems Kunstforening og Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal.

Fulgt reindrift som fotograf i 15 år

- Jeg har fulgt den sørsamiske reindriften som fotograf i over 15 år. Til tross for at samene er Europas eneste minoritet med urfolksstatus, får de relativt lite oppmerksomhet fra storsamfunnet. Den sørsamiske reindriften holder stort sett til i fjellområdene, og beiteområdene strekker seg fra Elgå i Hedmark i sør, og nordover til Saltfjellet i Nordland. Pluss i et tilsvarende område på svensk side av riksgrensen. Hovedtyngden av bildene i denne utstillingen er fra reindriften i Trøndelag, opplyser Bente Haarstad i en pressemelding.

Brukere av naturen

- Samene har vært brukere av naturen i tusenvis av år, og må ha forvaltet godt, siden mange områder nå er vernet. Mange av dagens nasjonalparker er formet av samisk aktivitet og kultur gjennom århundrer. De fleste av nasjonalparkene i det sørsamiske området er en del av samenes kulturlandskap, dvs. Femundsmarka, Gutulia, Skarvan og Roltdalen, Blåfjella-Skjækerfjella, Lierne, Børgefjell og Lomsdal-Visten nasjonalpark, og kjente verneområder som Trollheimen og Sylan. Vi lever altså i, og med, samisk kultur og landskap når vi besøker de midtnorske fjellområdene, og på Fosen går reinbeiteområdene nærmest ned til fjæresteinene, forklarer fotografen.

- Et usynlig folk

- Til tross for dette, er sørsamene på mange måter et usynlig folk. De har tilsynelatende satt få spor etter seg i naturen, og reindriften utøves gjerne i områder der få folk ferdes. Likevel er det et folk med en levende kultur. Utstillingen viser blant annet et av årets høydepunkter: kalvemerkingen om sommeren der hele familien bidrar. Mange familier tilbringer uker på sommerboplassen i fjellet. Det er også bilder fra noen av de mektige forflytningene av reinflokkene som skjer vår og høst, fra og til sommer- og vinterbeiter og kalvingsland, samt bilder fra reinslaktingen. Reindriften er en arealkrevende, naturbasert næring, og ressursgrunnlaget blir stadig mindre. Noen av de største utfordringene reindriften står overfor er derfor knyttet til tap av beiteareal og flyttleder; på grunn av utbygging av hytter og veger, vindkraftindustri og gruver. Til tross for mange trusler, og det at reindrift er hardt arbeid, så er det også store gleder i yrket. Reindrift er mer et levevis enn en jobb. Dette er noe av det utstillingen tar opp og formidler, skiver Haarstad.

Leve med rein

Hun opplyser om at Båatsoe er sørsamisk, og er et begrep for det å leve med rein, med alt hva det innebærer. Sørsamisk er et av verdens mest utrydningstruede språk, og det antas at det snakkes av bare noen få hundre personer. 

Utstillingen er støttet av Stiftelsen Fritt Ord og Sametinget.

Bente Haarstad (1956, Selbu) er både dokumentarfotograf og journalist. Hun har jobbet som journalist og fotograf for større og mindre redaksjoner, dagspresse og fagpresse, og har tidligere stilt ut sine fotografier i bl.a. Neadalen Kunstforening, Malvik rådhus og Trondhjems Turistforening. Hun har fulgt den sørsamiske reindriften i over 15 år. Resultatet er en vandreutstilling. Den ble vist ved Trondheim Kunstforening våren 2017,  ved 705 Senteret i Tydal/Neadalen Kunstforening i sommer, og til slutt ved Rørosmuseet, fra 9. september og ut året.

Send inn tekst og bilder «

Fortell fra kulturarrangementer og opplevelser, stort og smått!

Artikkeltags