Ekkoet etter Falkberget

Lasse Kolsrud, Anita Røistad, Siri Singsås, Berit Konstad Graftås og Unni Garnes i kulisser som bærer spor etter våre forfedres hverdag og slit.

Lasse Kolsrud, Anita Røistad, Siri Singsås, Berit Konstad Graftås og Unni Garnes i kulisser som bærer spor etter våre forfedres hverdag og slit. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

«Klangen av Sextus» ble en spesiell opplevelse og et unikt innblikk i Falkbergets skildringer av livet i og rundt gruvene.

DEL

Forestillingen lørdag og søndag ble startet av John Pål Inderberg med vakkert og mystisk spill ute ved tjønna, før Henning Sommerro, Lasse Kolsrud og Bergstadkoret kom vandrende inn på de dramatiske kulissene.

Nærmere 750 tok turen for å få med seg Falkbergets tekster fremført der de hører hjemme, en ærverdig måte å bruke og videreføre arven etter regionens store dikter.

Kulissene gjorde at publikum kunne lukke øynene og se for seg hva som tidligere har foregått i området. Hvor mye har våre forfedre har slitt? Hva skulle til for at dette stedet ble som det ble – og hvordan det ser ut i dag.

Falkbergets skildringer av slitet, ulykkene og kjærligheten er fortsatt like aktuelle i dag.

– Stor suksess

Publikum enten syklet eller kjørte opp til Kongens gruve, og gikk videre på de oransje grusveiene inn til Christianus Sextus. Myrrull og fjellbjørk, blåbærlyng og krekling var grøftefølget på veien.

Ildsjelene Johanne og Jan Bjørnar Bårdstu, Ståle Lund, Eiliv Grue, Tor Inge Mølmann, Gisle Ødegaard og Roar Sundt har hatt visjonene og planlagt vandringen inn i Johan Falkbergets rike. På scenen briljerte Henning Sommerro, John Pål Inderberg, Lasse Kolsrud og Bergstadkoret, og blåste ny giv i Falkbergets diktning.

– Det ble en helt magisk opplevelse, sier initiativtaker Johanne Bårdstu. Hun selv er overrasket over hva de klarte å få til innpå Sextus, og har fått strålende tilbakemeldinger.

– Blir det nye forestillinger neste år?

– Vi skal fordøye dette først, og lover ingenting. Men det ble en stor suksess, og artistene vil gjerne være med igjen. Så det kan bli mer, forteller Bårdstu.

– Gi hjertet tid

Erlend Gjelsvik, verdensarvkoordinator, holdt en sterk appell før forestillingen. Han snakket om alle duppedingsene vi i dag har, som forteller oss hvor vi er og hvor langt det er igjen dit vi skal, men som ikke sier noe om hvordan vi skal leve og om medmenneskelighet.

Han fortalte om treningsutstyr som forteller oss hvor fort vi har brukt på å sykle fra Sextus, følge lina og ned til Ratvolden, hva pulsen har vært, hvor pulsen har vært høyest og hvor stort væsketapet har vært.

– Men den sier ingenting om hva som har foregått på området, hvilke inngrep som er gjort, hvor stor forurensingen fortsatt er og hvilken voldsom aktivitet det har vært i tidligere tider, sa Gjelsvik og rådet publikum til å gi hjertet mer tid: Ta seg tid til å lytte til naturen og ekkoet fra fortiden.

Et ekko vi håper å høre også kommende somre.

Artikkeltags