Fire moderne klassikere

KLAGEMUREN: Det er påbud om å ha på seg et hodeplagg ved Klagemuren i Jerusalem. Hans Løvmo valgte å bruke skjollua... (Foto: Arne Våbenø)

KLAGEMUREN: Det er påbud om å ha på seg et hodeplagg ved Klagemuren i Jerusalem. Hans Løvmo valgte å bruke skjollua... (Foto: Arne Våbenø)

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Hans Løvmo skriver om det han kaller fire moderne klassikere: Østerdalslua, elghakk, sirupstynnkake og truger.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Løvmo er opptatt av tradisjoner og at generasjonene skal ta vare på dem. Derfor tar han for seg fire «fenomener» mellom to permer.

Østerdalslua har mange ulike navn: skjoldlua, Pedersen- lua, Trysil-lua, smeklua, Rendalslua, sniplua eller skjæillua (Solør).

- Kjært barn har mange navn, slår Hans Løvmo fast.

Fra 1700-tallet

Lua har sin historie fra 1700-tallet. Hans Løvmo viser blant annet til at en statue i Danmark av «Fjeld-Stue-Mand på Dofre Field» har klare likhetstrekk med luer på personer i akvareller fra dalene i øst fra samme tidsperiode.

- Denne lua har foretatt ei skikkelig klassereise. Det første bildet i boka er av sjølveste Kong Harald med Pedersenlua på hodet. Kjell Aukrust er også avbildet med Østerdalslua. Kjell Aukrust har tegnet flere figurer med Østerdalslua på hodet, blant andre Reodor Felgen som for øvrig fikk innlagt akupunktur, og lua fikk navnet Akustikk-lua...

Lettfattelig og morsom

På en lettfattelig og morsom måte bringer Hans Løvmo oss gjennom historia til dette hodeplagget som Ola og Unni Lise Jonsmoen beskriver og tegner så morsomt og elegant i sin lille bok Skjoldlua - kvardagsbruk og brukskunst som kom ut for 20 år sia.

Det samme gjør han med fenomenene Elghakk, sirupstynnkake og truger.

Elghakk har fått en kultstatus blant en del mennesker selv om kjøttet faktisk er restene etter at slaktet er partert. Også her har Løvmo funnet et kongelig bilde der kronprinsparet spiser elghakk sammen med lokale størrelser i Hedmark.

Røtter i Hedmark

Hans Løvmo har sin bakgrunn fra flere steder i Hedmark. Hans mor er fra Tynset og han har vokst opp flere steder i fylket, helt sør til Kongsvinger. Løvmo bor i dag i Alstadhaug i Nordland, der han er landbruks- og miljøvernsjef.

Sirupstynnkaka fikk Hans Løvmo bokstavelig talt som nabo etter at han kjøpte seg småbruket Åsgård i Atndalen først på 1980-tallet. To søstre var fenomenale til å bake sirupstynnkake, og dette gjorde inntrykk på ungdommen. Sirupstynnkake skal ha sin opprinnelse fra Stor-Elvdal og Rendalen. De som kjøper boka får tilgang på en rekke ulike oppskrifter.

Fenomenet truger har også fått sin plass. Trugene er blitt trendy. Hans Løvmo går også her bredt ut og forklarer historie og hvordan man lager disse innretningene til å gå i snøen med.

Artikkeltags