- Kulturarven er kronene verdt!

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Kulturminner er en ressurs som representerer kvaliteter av stor betydning for utviklingen av våre lokalsamfunn. Både som identitetsskaper og som grunnlag for sosial, økonomisk og kulturell verdiskaping. Danskene har nå satt tall på verdien av sin bygningsarv. De dokumenterer hvorfor det er så viktig med bevaring gjennom verdiskaping.

Ofte har vi hørt fra de mange som reiser rundt i våre byer, daler vidder, fjell og fjorder, at landet vårt er vakkert. Særlig kulturlandskapet nevnes av det som gjør Norge attraktivt som reiselivsmål. Det er denne miksen av natur, kulturlandskap og bygningsarv som gjør Norge til et spennende og variert land. Det er den berørte naturen som internasjonalt sett er landets fremste varemerke, sier reiselivsjournalisten Jens A. Riisnæs i et intervju med NRK. Han hevder at kulturlandskapet er Norges sjel. Kulturminner og kulturmiljøer utgjør en viktig del av dette kulturlandskapet. Det er unike og uerstattelige kilder til kunnskap, opplevelser og er samfunnsressurser, som gir grunnlag for lokal utvikling og verdiskaping.

Kulturminner er ressurser som ikke kan fornyes. For hvert eneste kulturminne som blir borte, lider hele samfunnet et stort tap. Utviklingsmuligheter går tapt. Historie og identitet går tapt. Kulturlandskapet forvitrer. Uerstattelige verdier som ikke kan gjenskapes eller erstattes, går ut av tiden og blir borte. Derfor tror jeg at fremtiden vil takke oss som lever i dag, for hvert eneste kulturminne vi klarer å ta vare på.

Det kan være vanskelig å sette ord og tall på hvordan kulturminner, bygningsarv, kulturmiljø og håndverkstradisjoner påvirker oss. Og hvilke verdier de representerer. Og hvorfor det er viktig å ta vare på dem. Det har manglet nasjonale analyser som har sett på bygningsarvens verdi i kroner og øre.

Siden år 2000 har det danske privat eide kulturminnefondet Realdania støttet 2700 istandsettingsprosjektet med over 15 milliarder danske kroner. Beløpene i Danmark er mer en nok til å ta pusten fra enhver som kjenner situasjonen i Norge. Norsk Kulturminnefond er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for bevaring av privateide kulturminne. Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud for private eiere av verneverdige kulturminner og bevilgningen fra Stortinget er i år på 75 millioner kroner. Til sammenligning er dette omtrent det samme beløp som det koster å bygge en ny rundkjøring langs hovedveinettet.

Men småpengene fra kulturminnefondet løser ut enorm privat innsats i bevaringsarbeidet. I et gjennomsnittlig restaureringsprosjekt kommer 28 % av pengene fra Staten gjennom Kulturminnefondet. 72 % av det som skal til for å sette kulturminner i stand kommer fra eieren selv, i form av egne midler eller eigen innsats på prosjektet.

Direktør i Norsk Kulturminnefond, Simen Bjørgen.

Direktør i Norsk Kulturminnefond, Simen Bjørgen. Foto:

Formålet med kulturminnefondet er å bidra til å styrke arbeidet med å bevare verneverdige kulturminner og bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping.

Realdania har sett at også danskene har manglet analyser som har kunnet tallfeste den danske bygningsarvens verdi i kroner og øre. Det har de nå gjort noe med. Jeg tror at tallene ville sett noenlunde like ut, dersom undersøkelsen var tatt opp i et representativt utvalg av den norske befolkningen.

Analysen «verdien av bygningsarven» utført av Incentive med hjelp av Dansk Bygningsarv AS, gir en samlet oversikt over bygningsarvens verdi oppgjort i kroner og øre. Studien viser at bygningsarven har en stor verdi for menneskene som bor eller driver virksomhet i bygningene og for alle som beveger seg omkring. Den viser at folk ønsker å bo, besøke eller drive næring i områder med bygningsarv. Når bygningsarven tiltrekker seg folk, kan den være avgjørende for hvor folk velger å bo, noe som betyr at den også gir kommunene økte inntekter.

I dag står hundretusener av verneverdige kulturminner og forfaller i hele Norge. De private eierne er villige til å bidra i det dugnadslaget som skal til for å redde et representativt utvalg, dersom Staten tar seg råd til å følge opp, for å bevare verdier som gir grunnlag for utvikling og vekst.

Tiden er også i vårt land overmoden for et politisk taktskifte når det gjelder offentlig innsats for bevaring av kulturminner. I Norge bør vi ta oss råd til en langt større innsats på dette området. I høst blir det spesielt spennende å følge valgkampen i kommuner og fylker, for å se om trenden med politikere som ser de utviklingsmulighetene kulturminnene representerer i lokalsamfunnsutviklingen, forsterkes. Danskene har for lengst sett at dette er deres felles skattekammer.

I dag står hundretusener av verneverdige kulturminner og forfaller i hele Norge. De private eierne er villige til å bidra i det dugnadslaget som skal til for å redde et representativt utvalg, dersom Staten tar seg råd til å følge opp, for å bevare verdier som gir grunnlag for utvikling og vekst.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken