– Behov for beitemegler

INVITERER: Alle bønder i regionen inviteres til neste ukes store landbruksseminar på Tynset. Fra venstre jurist John Haakon Stensli, Jorunn Stubsjøen hos Fylkesmannen i Hedmark, rådgiver Vidar Westum i Norsk Landbruksrådgivning og leder Erling Aas-Eng i Hedmark Bondelag.
FOTO: Mali Hagen Røe

INVITERER: Alle bønder i regionen inviteres til neste ukes store landbruksseminar på Tynset. Fra venstre jurist John Haakon Stensli, Jorunn Stubsjøen hos Fylkesmannen i Hedmark, rådgiver Vidar Westum i Norsk Landbruksrådgivning og leder Erling Aas-Eng i Hedmark Bondelag. FOTO: Mali Hagen Røe

Av

Leder Erling Aas-Eng i Hedmark Bondelag ser at regionen kunne tjent mye på å ha en interkommunal beitemegler. – Her er det store verdier vi ikke klarer å utnytte, sier Aas-Eng.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Arbeidets Rett i 5 uker for KUN 5 kr!

– Tenk om regionen hadde hatt noen som kunne jobbet aktivt med koordinering av beiteressursene, sier bondelagsleder Aas-Eng.

For han ser at koordinering av beiterettigheter er en svært så krevende øvelse som favner mange grunneiere samt komplisert juss og mye eiendomsfølelse.

– Vingelen har faktisk klart det, men det tok ti år og en million kroner i prosjektpenger, påpeker Aas-Eng.

Flere hundre bønder

Beiteretter er bare ett av mange tema som løftes opp under årets store landbruksseminar på Tynset, der det er ventet flere hundre bønder på tilhørerbenken. Dette skjer i Tynset kulturhus torsdag 16. februar.

Det årlige seminaret har denne gangen Produksjon av kvalitetsmat fra fjellet som tema, der beite har stort fokus, men også bioøkonomi samt klimavennlig mjølk- og kjøttproduksjon i grovforområder.

Jurist John Haakon Stensli vil ta for seg jussen i utmarka, og påpeker at utmarka er en viktig ressurs for de fleste gårdsbrukene i regionen.

– Dette er en ressurs det er knyttet mange rettigheter til og bruksområder for, og med et potensial for økt utnytting, sier Stensli.

Men økt utnytting av utmarka til beite og jakt krever samarbeid og gode avtaler.

– Det er stor mangel på kunnskap om lover, regler, rettigheter, avtaler nyttet til bruken av utmarka, og det er stort behov for å tenke nytt ut fra de utfordringer og muligheter vi står overfor i dag, sier Stensli, som vil belyse en del av utfordringene og mulighetene gjennom både gjerdelov, beiteretter, leie og utleie av rettigheter.

Flere «leilendinger»

Bondelagsleder Aas-Eng påpeker at den store andelen med leiekvoter fører til at flere og flere bønder blir «leilendinger». – Hvordan skal vi møte denne utfordringen?, spør Aas-Eng.

Også på jordsiden er det problemer.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

– Vi har også en stor utfordring i forhold til at aktive gårdbrukere har en svært stor andel av ressursgrunnlaget sitt som leid jord. Aktive bønder er også «leilendinger» på jordsiden, sier Vidar Westum ved Norsk Landbruksrådgivning på Tynset.

På landbruksseminaret vil Per Helge Haugdal fra NLR presentere beregninger som viser kostnader knyttet til drift av leiejord, mens Westum vil snakke om lønnsomheten i å nydyrke eget areal kontra det å leie, eller om det eventuelt er lønnsomt å basere deler av fôrbehovet på å kjøpe inn rundballer.

Også bioøkonomi er tema under landbruksseminaret, der både Guri Tveito ved Landbruks- og matdepartementet samt fylkesråd Thomas Breen i Hedmark fylkeskommune vil snakke om mulighetene både nasjonalt og i Nord-Østerdal.

Artikkeltags