Jerven ut av Forollhogna: – Vi har prioritert beitekulturen

ENGASJERT: Rovviltnemndleder Gunnar Alstad snakket seg varm på beiteseminar, og sier nemnda legger vekt på regional forankring og akseptable kompromiss og at de ikke kan ta hensyn til en rapport her og en rapport der.

ENGASJERT: Rovviltnemndleder Gunnar Alstad snakket seg varm på beiteseminar, og sier nemnda legger vekt på regional forankring og akseptable kompromiss og at de ikke kan ta hensyn til en rapport her og en rapport der. Foto:

Rovviltnemndleder Gunnar Alstad i Midt-Norge mener de har prioritert beitekulturen når de har tatt ut Forollhogna som jerveområde.

DEL

Jerveyngling eller ikke på nordsida av Forollhogna har vært et hett tema i mange år. Under beiteseminaret i regi av Norsk Sau og Geit, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag kom det opp igjen.

Gunnar Alstad leder rovviltnemnda i region 6, Møre og Romsdal og Trøndelag. De har jobbet i to år med å revidere forvaltningsplanen, men etter innspillsmøter, høringsrunder og vedtak, kom planen tilbake fra Klima- og miljødepartementet (KLD) med beskjed om at det var klare mangler.

– Hvis ikke det kalles instruksjon, så vet ikke jeg, kommenterte Alstad da han snakket om temaet «Er rovviltnemndene umyndiggjort?»

KLD skulle gjerne sett et større bjørneområde, og spørsmålet om yngling i Forollhogna er der igjen.

– Vi har skilt områder for bjørn, gaupe og jerv, for å skåne tamreindrifta. Om vi skulle hatt større overlapp i områder som er prioritert for rovdyr, hadde det i realiteten blitt ved svenskegrensa. Og der har vi tamreindrifta! Vi kan ikke lage ei rovdyrsone midt i tamreindrifta vår. Det er vanskelig å forsvare, mener Alstad.

Jerv ut av Forollhogna

– Vi gjorde to grep med jerv i planen. Vi tok ut et område i Forollhogna og ett i Øvre Sunndal. Det er utvalgte kulturlandskap der det brukes millioner av kroner for å opprettholde kulturlandskapet. Her sto to statlige føringer mot hverandre, sier han videre.

Han legger til at Forollhogna har noe av den største tettheten av beitedyr i regionen. Hit flyttes sau fra beiteområder med ulvetrøbbel i sør. På hedmarkssida er det ikke mål om yngling, men det har det altså vært på nordsida. Alstad mener at når en tar bort Forollhogna som jerveområde, reduserer en fra 29.000 til 10.000 sau som kommer til å være i forvaltningsområdet for jerv.

– Det må da være rett? sa han på seminaret.

Beitekultur

16 beitelag slipper dyr i området.

– Jeg har lært meg at tamreindrifta er flink til å snakke om kultur. Dere må bli flinkere til å snakke om beitekultur, sa han til møtelyden.

– Hvis vi mister en generasjon, så kan de ikke beitekultur lenger. Ved å ta ut Forollhogna som jerveområde, prioriterer vi de 16 beitelaga og beitekulturen. Det er vår jobb i rovviltnemnda og, fortsatte Alstad.

Status for forvaltningsplanen er at den er vedtatt og gyldig.

– Forvaltningen av store rovdyr i et flerbrukslandskap handler om å sikre regional forankring og finne akseptable kompromiss, poengterer Alstad.

– Fanger ikke opp all jerv

Geir Morten Granmo fra Holtålen reiste på beiteseminar i Oslo med flere roller.

Fjelloppsynsmannen og fellingslederen tok på seg beitebrukerhatten da han kommenterte det Gunnar Alstad kom med:

– Langs svenskegrensa føler beitenæringa at de blir ofret for at Forollhogna skal bli fri. Men det er ikke sånn at det ene ordner det andre. Jeg er fjelloppsyn i Holtålen og bestandsregistrerer jerv. Ynglingene kunne kommet i Forollhoga, eller øst for Forollhogna. En må få til en bedre bestandsregistrering som fanger opp de ynglingene som faktisk er der. Under gode forhold fanger en opp 80 prosent. Siste åra har vi kanskje fanget opp halvparten. God metodikk her er viktig. Det må nemnda og næringa jobbe sammen om, mener Granmo.

Artikkeltags