Fakta om vintertid og sommertid

Av
DEL

Natt til søndag 27. oktober må du stille klokken en time tilbake.

* En ordning med å stille klokken en time fram om våren og en time tilbake på høsten igjen. I Norge blir dette ofte kalt sommertid og vintertid. Det er vintertiden som regnes som normaltid.

* Norsk normaltid ligger én time foran universaltid. Ved overgang til sommertid blir norsk tid liggende to timer foran universaltid.

* I dag benytter 76 av verdens land systemet med sommertid, det vil si mindre enn 40 prosent av verdens land.

* Mer enn 140 land har på et eller annet tidspunkt brukt sommertid. Rundt halvparten har avviklet ordningen.

* EU-kommisjonen foreslo i fjor høst å slutte med sommertid, saken er ennå ikke ferdig behandlet. Det er ventet at Norge vil følge etter dersom EU kutter sommertiden. En eventuell endring vil trolig skje i 2021.

* Siden hvert medlemsland kan få bestemme om de vil fortsette med sommertid eller ikke, kan forslaget innebære økte tidsforskjeller i Europa.

* Ordningen har vært begrunnet med å få lengre og lysere kvelder om sommeren, samt energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

* Det er dokumentert at det å kappe en time søvn om våren når vi går til sommertid, kan ha uheldige effekter på helsen. På verdensbasis går både antall hjerteinfarkt, psykiatriske innleggelser og trafikkuhell opp dagen etter.

* Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959–1965 og så hvert år siden 1980.

* En god huskeregel for hvilken vei klokken skal stilles, er å tenke at man om våren ser fram til sommeren og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren og stiller klokken tilbake.

Kilder: Nærings- og fiskeridepartementet og timeanddate.no og Nasjonalt kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

Artikkeltags