Gå til sidens hovedinnhold

I kveldninga denne junidagen står Bo Ivan og venter på bror sin på parkeringsplassen utafor Coop Prix på Ås i Tydal. Det er hørvi, bare 8-9 grader, og pulsen til Bo Ivan er litt høyere enn vanlig.

Her møtes de. Det har gått 247 år siden Børre Langland avslutta instrumentarbeidet sitt med til slutt å stramme G-strengen. Nå blir fela overlatt i Bo Ivans hender, som har 25 års erfaring i å bygge og reparere feler.

Han tar bygdeskatten ut av brorens felekasse, lukter på den … og kjenner at historia slår mot ham. Han sanser at han holder i en lokalhistorisk gjenstand fra Børres hånd, men han ser også at det må omfattende arbeid til før det igjen kan komme toner ut av den, og han lurer på om han har tid nok fram til den planlagte boklanseringa.

Det er høytid over stunda, og antikviteten legges over i en gammel kasse med messinghåndtak som Bo Ivan vil donere til den, siden Langlandsfela ikke har noen egen kasse. Og ei fele må alltid fraktes i en felekasse. For anledningen er denne fôra med bobleplast.

På vei hjem til Hårstadlia, med skatten fastspent i baksetet, ringer han instruktøren fra felebyggerkurset han gikk på i Selbu i 1996, Ingebrigt Kulseth. De avtaler å møtes allerede neste dag. Om natta etter overleveringa står kassen med messinghåndtaket og det verdifulle innholdet ved senga til Bo Ivan.