Gå til sidens hovedinnhold

Dagen før boklanseringa ligger fela, godt beskytta i kassen med messinghåndtakene, bak i bilen til Bo Ivan. Denne bilturen hører han ikke på musikk i bilen, som han ellers pleier. Bilen er fylt av fela – og av Børre Langland.

Han ringer John Ole for å avtale hvor de kan møtes så de sammen kan vurdere hva de har fått til, før arrangementet i morgen. De er enige om at de kom omtrent så langt som det var mulig å komme. Ei «selbureise» har blitt et begrep fra den gangen en gravid, adelig jomfru fra Trondhjem kongsgård for et par hundre år siden reiste til Selbu for å føde uten at noen fikk vite om det. Ærendet kom for en dag, og siden ble andre slike reiser kalt «selbureiser.»

Fela har kommet hjem til Ålen fra sin selbureise, men dette har vært ei reise som ikke har vært forbundet med noen skam. De rakk det akkurat.

På boklanseringa fyller tonene fra den Hovet … og tilhørerne. John Ole Morken har nettopp spilt på den ved en høytidelighet ved bautaen på Langlandet - der den sist ble spilt på i 1932. Her er det så visst ingen ulyd. De tilstedeværende kan enes om at ekvipasjen John Ole og gammelfela får det til å låte fint. Mange spør seg om fela noen gang hadde blitt restaurert til spillbar stand igjen, om det ikke hadde vært for anledningen da Hans Grønli og Ole Gunnar Foldes bok om Børre Langland ble lansert i juni i år. Oppbevaringsforhold og bruk blir avgjørende for hvor lenge fela nå kan være spillbar.