Gå til sidens hovedinnhold

Det de sier og det de gjør

Artikkelen er over 3 år gammel

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Politikk er det muliges kunst, heter det. Politikk handler om å påvirke. Derfor handler også politikk naturlig nok om å søke posisjoner. Det kan alltid være rom for at det oppstår nye muligheter med nye konstellasjoner, og det er en del av politikken det også.

Men hva skjer når et ord ikke lenger er et ord? Når noe som ble sagt i valgkampen ikke bare er snøen som falt i fjor, men noe som i praksis viser seg å være tomt prek, valgløfter eller kanskje også ren taktikk.

En konsekvens av slikt er eksempelvis venstrepolitikere – og venstrevelgere som har meldt seg ut av partiet etter regjeringssamarbeidet på nyåret.

Både partileder Skei Grande og andre i partiledelsen sa ved flere anledninger i 2017 at et regjeringssamarbeid med Frp ikke var aktuelt. Så kom 2018 med helt andre takter. I dagens avis har vi selv forsøkt å finne ut om regjeringsvenstre mener noe annet enn valgkampvenstre, men det har ikke lykkes oss å få svar.

Vi har tidligere skrevet at hestehandel og koallisjonsbygging fører til mindre helhetstenkning og forutsigbarhet. Et annet utslag er en økning i antall saker der partier går imot egen regjering.

Aftenpostens Harald Stanghelle har tidligere pekt på at Erna Solberg stilltiende ser ut til å akseptere en helt ny praksis på dette området. Frp gjorde det i flere saker i forrige periode. Venstre startet også regjeringsgjerningen i januar med å stemme mot regjeringens eget forslag.

Det gjør noe med forholdet mellom Storting og regjering, og det bidrar ikke til troverdighet og tillit, snarere heller til politikerforakt og resignasjon. Det er på tide å dra fram et gammelt munnhell: Man skal ikke forakte politikk, men man skal akte seg for politikere.

Kommentarer til denne saken