Godt nytt år for folkeskikk

GODT NYTT ÅR: Fyrverkeri på Røros. Arkivfoto.

GODT NYTT ÅR: Fyrverkeri på Røros. Arkivfoto.

DEL

LederÅrets siste dag byr på rom for refleksjon og tilbakeblikk like sikkert som den bærer bud om blanke ark og nye muligheter. 2018 har passert med mange politiske skandaler, noe som ikke akkurat øker folkets tiltro til de folkevalgte. Det startet med etterdønningene av me too, som felte både nestlederen i Arbeiderpartiet og lederen i Unge Høyre. I Hedmark ble det fylkesordførerskifte av samme grunn. Venstrelederen måtte forklare seg om sin atferd i en kornåker i Trøndelag. Stortingets direktør måtte trekke seg som følge av en byggeskandale, og måneden etter ble stortingspresident Olemic Thommessen tvunget til å trekke seg av samme årsak. I mars måtte justisminister Sylvi Listhaug gå av, etter at hennes atferd på Facebook førte til et mistillitsforslag som kunne felt hele regjeringen. Og før våren var over kokte det over også i Senterpartiet og nestleder Borten Moe trakk seg midlertidig, etter at gamle meldinger med sjikanøst innhold ble kjent for offentligheten. Sommeren kom med Per Sandberg som måtte gå etter å ha brutt strenge sikkerhetsregler, etterfulgt av mer Frp-rot med reiseregninger.

Det hevdes at en av årsakene til at folk flest er lite interesserte i politikk, er at den i stadig mindre grad angår deres hverdagsliv. Det er mye sannhet i det, ikke minst synes politikerne selv og media å være mer interessert i spillet rundt politikken enn dens konsekvenser. Det er bare å håpe at 2019 gir rom for å få fram hva som er de politiske forskjellene mellom partiene, og hva dette har å si for Norges framtid og velgernes hverdag. At 2019 er et valgår vil utvilsomt bidra til dette, men det kreves også at politikerne tar lærdom av 2018 og besinner seg i både egen atferd og offentlig debattstil.

Ni måneder før valget er det vanskelig å si noe konkret om hvilke saker som vil dominere. Men det er et lokalvalg, og lite tyder på at skillet by/land blir et mindre hett tema denne gang enn sist. «De gule vestenes» opprør i Frankrike handler i stor grad om det, og bitterheten over enkelte fylkessammenslåinger er ennå til stede i vårt land. Heldigvis har ikke vi Frankrikes tradisjoner for politiske vold; våre opprør er nesten alltid verbale. Men også der er det grenser man kan trå over, så om det er mulig med ett ønske til må det være at debatten i 2019 makter å holde seg innenfor anstendighetens grenser.

Alle som deltar i det offentlige ordskiftet har ansvar her. Det har også folk flest som debatterer i sosiale medier. Det holdt til tider hardt i 2018, og 2019 gir en utmerket anledning til å starte på nytt. Også der.


Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags