Abortkamp med bismak

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LederDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det har gått ei drøy uke etter at landsmøtet i KrF vedtok å gå i regjeringsforhandlinger med Solberg-regjeringen. Reaksjonene i KrF har variert fra stort pågangsmot via stille tilbaketrekning og slikking av sår, til både trusler om og reelle utmeldinger. Utmeldelsene kommer både fra de flere tusen nye som meldte seg inn etter at Knut Arild Hareide kunngjorde sitt retningsvalg, og fra folk som har vært KrF-medlemmer hele sitt liv. De sistnevnte sier de ikke kjenner igjen sitt eget parti, de reagerer på løftebruddet om at KrF ikke skulle inngå regjeringssamarbeid med Frp, og de anser avstanden til Fremskrittspartiet til å være for stor, både politisk og prinsipielt.

Nå er det først duket for budsjettforhandlinger og det er antydet at en budsjettinnstilling kan være klar i månedsskiftet november/desember. Samtidig kan de borgerlige partiene forhandle fram en regjeringsplattform, og noen mener at en ny flertallsregjering kan være klar før jul. Partileder Hareide har gjort det klart at han verken er en naturlig deltaker i forhandlingene med Solberg-regjeringen eller som statsråd for KrF.

Statsminister Erna Solberg har åpnet for å endre abortloven. Målet er å tilfredsstille KrF slik at også dette partiet kan bli en del av hennes regjering. Dette løftet gikk Erna Solberg åpent ut med allerede i forkant av landsmøtet hvor KrF foretok det avgjørende veivalget. Stridens kjerne er paragraf 2 c i abortloven. Den åpner nærmest automatisk for abort når «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet». KrF vil fjerne denne «sorteringsparagrafen» siden den legger til rette for at fostre kan velges bort på bakgrunn av egenskaper.

Abortloven sikrer mulighet for selvbestemt abort inntil 12. uke i svangerskapet, men paragraf 2 c har en åpning for at kvinnen i realiteten bestemmer når det gjelder senabort. Dersom denne paragrafen fjernes, blir det en innstramming i abortloven. Da må kvinnene nedverdigende brette ut om privatlivet og dokumentere at de er i en vanskelig situasjon for å få abort i disse tilfellene. Derfor vil det være et stort tilbakeslag for kvinnesaken dersom Solberg innfrir KrF sine krav. Det er mange sider ved abortsaken, og sjølsagt har enhver rett til å reise en diskusjon om loven og verdispørsmålene også i denne saken.

Men saken er så krevende og komplisert at Erna Solberg burde holdt seg for god til å kaste den inn som et forhandlingskort i en posisjoneringskamp.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken