Strategisk planlegging i Rørosregionen

Roar Galaen.

Roar Galaen. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerNå når kruttrøyken er i ferd med å legge seg etter kommunereformen, og Jan Tore Sanner sitter slukøret igjen i regjeringskvartalet, så er det på høy tid å se nærmere på egne planer. Høsten 2015 ble kommuneplanens samfunnsdel 2016- 2028, ferdig behandlet i Røros kommune. Den gir et godt bilde av hva slags situasjon vi befinner oss i. Ingen befolkningsvekst siden årtusenskiftet og mindre sysselsetting. Det er synonymt for hele Fjellregionen, og viser at vi har kommet på defensiven. Noe må gjøres! Dessverre gir ikke kommuneplanen noen god oppskrift på hvordan vi skal komme oss ut av uføret. På det jevne og nokså uforpliktende som den er. Visjonen ble da også som den måtte bli: «Pulsen i fjellet». Ingen antydning til taktskifte og høyere puls.

Hva må til?

Det vi trenger er strategiske planer, som kan si noe om konsekvensen av ulike valg for framtiden. De skal gjøre oss i stand til å ta gode valg for oss selv og våre etterkommere.

Dette krever en planleggingshorisont over minst to generasjoner, og må settes bort til samfunnsforskere som har scenarier som spesiale. Slike utredninger er dyre, men er vel anvendte penger «til inntekts ervervelse». Slike planer vil spare oss for mange tabber og mye ergrelse, så «hurry up», vi har ingen tid å miste! Og det er både rett og rimelig at den rike staten betaler det meste av prosjektkostnadene.

Næringssøyler

Etter den mislykkede kommunesammenslåingen, er det nå viktigere enn noen gang, og stå sammen om å løse Fjellregionens utfordringer. Vi tenger noen næringssyler å bygge framtiden vår på. Et helsearkiv til Tynset vil bety mye, ikke minst som døråpner for andre helserelaterte oppgaver innen forskning, undervisning og sykehusdrift. Denne sjansen må vi ikke la gå fra oss, alle krefter må nå settes inn for å få arkivet på plass!

Tanken om et fredsuniversitetet på Alvdal må graves fram igjen fra glemselen. Er det noe vi har bruk for i verden så er det fredsarbeid!

Turisme er en næring i vekst, og Røros har de beste forutsetninger for å lykkes siden Bergstaden, gruvene og et stort omland er en del av verdensarven. Hvis vi i tillegg også inkluderer regionens naturskjønne omgivelser, kortreist mat og mange fjelltopper over 1000 m, så snakker vi om et stort ubrukt potensiale på mange områder innen turisme.

Tilgjengelighet og kommunikasjon

Tilgjengelighet til markedene, kommunikasjon og transport betyr mye for næringslivet for å oppnå lønnsomhet og skape nye arbeidsplasser. Det er derfor gammelordføreren i Os, Arnfinn Nergård, står på så hardt for å få elektrifisert Rørosbanen, men, «det kommer for sent og går for sakte». Nei, det vi trenger er stor flyplass, hvor de store jumbojetene kan lande. En Boeing 747, kan ta 450 passasjerer. Det vil fort kunne gi store utslag i statistikken over antall besøkende, samtidig som flyplassen i seg sjøl, vil gjøre det attraktivt for mange næringsdrivende å etablere virksomheter i nærheten av den. Naturlig plassering av stor flyplass vil være midt mellom tettstedene Tynset og Røros, men dette er avhengig av mange forhold som må analyseres nærmere.

Den nye Bergstaden

Mange spør seg hvor byutviklingen i Røros skal komme når arbeidsmarkedet tiltar og befolkningsveksten øker. Dette er et godt spørsmål siden Røros sentrum er verneverdig og skal bevares som den er for ettertiden. Hvis vi får ny hovedflyplass i Fjellregionen, så vil Røros flyplass og området rundt, være velegnet til formålet. Her kan vi sammen skape en ny Bergstad i passe avstand fra den gamle. Og i likhet med Den gamle, så må også Den nye Bergstaden ha et signalbygg. Det er bare å lete fram blokk og blyant og begynne å tegne! Det må vel være alle arkitekters våte drøm å få lov til å være med på å utforme et moderne bybilde i kontrast til den gamle bebyggelsen på Røros? En gammel og en hypermoderne bydel som speiler hverandre. Hvilken turistattraksjon!

Ny fylkeskommune?

Historien har vist at det ikke alltid har vært så enkelt å befinne seg i utkanten av to fylkeskommuner. En viktig årsak er en villet sentraliseringspolitikk, som gjør at vi blir den tapende part i mange sammenhenger. Når nå Sør- og Nord- Trøndelag blir slått sammen, og deler av administrasjonen flyttes til Steinkjer, så fører det til en ytterligere marginalisering.

Ett av scenariene som må utredes er derfor dannelse av egen fylkeskommune i Fjellregionen. Foruten de 8 kommunene som i dag inngår i samarbeidet, kan for eksempel innlandskommuner som Engerdal og Tydal være aktuelle. Forhold som taler for en ny fylkeskommune er likhet i geografisk beliggenhet og kultur, økt frihet og handlekraft ved å bli herre i eget hus, og ikke lenger være avhengig av to fylkeskommuner slik tilfellet er i dag. Av bakdeler kan nevnes at vi får en betenkelig lang grense mot Sverige, men det får vi ta som en utfordring!

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags