Erna sier bare halve sannheten

RØROS-POLITIKER: Guri Heggem (Sp).

RØROS-POLITIKER: Guri Heggem (Sp). Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Du har helt rett Erna! Matproduksjonen i Norge øker. Men du sier bare halve sannheten.

DEL

LeserbrevDu forteller ikke at mens noen områder produserer mer og mer blir andre områder liggende brakk. Så henger det vel sammen da; halve sannheter og jordbruk i halve landet. For det er det som skjer hvis Høyre og Frp får fortsette med sin sentraliseringspolitikk.

Tall og fakta fra SSB, Nibio og AgriAnalyse viser at mer og mer jordbruksarealer går ut av drift. Kystområdene på Vestlandet og i Nord-Norge, der grovfórproduksjonen har vært størst, er de områdene som har blitt rammet sterkest. Troms er det fylket i Norge som har størst nedgang. Antallet bruk har blitt redusert med 28% og jordbruksarealene har gått tilbake med ni prosent i perioden 2006 – 2015. Vestlandsfylkene klarer ikke lengre å produsere grovfór opp mot sitt potensiale lengre. Mindre åkerlapper som før ble brukt til kornproduksjon ble etterhvert lagt om til grasproduksjon. Denne overgangen gikk fint, men det vi ser nå er at arealer blir liggende brakk. Dette henger sammen med utviklingen av leiejord. Færre og større bruk drives mer ekstensivt, og da blir den lille åkerlappen som før produserte korn f.eks til krossing (lørdagsgodis til sau og ku), noen hesjer eller et par runder med fórhøster lite attraktiv. Det blir for kostnadskrevende å drive. Småbjørka og krattet tar over. Flere områder, spesielt på Vestlandet, rammes nå av ”siste-bonde-effekten”; de siste bøndene klarer ikke å drive videre arealer som er frigjort fra nedlagte bruk og vi kan få se hele grender der alt dyrkbart areal har gått ut av drift.

Kjøttproduksjonen følger naturlig nok samme utvikling som grasproduksjonen. Det øker overalt på Østlandet mens det reduseres betydelig i de tradisjonelle grovfórfylkene. Vestfold øker mest med 18%, og fylkene Buskerud, Oppland og Hedmark øker med 5% hver. Møre & Romsdal, Sogn & Fjordane, Sør-Trøndelag og Hordaland reduseres betydelig, men totalt i landet øker kjøttproduksjonen. Så du har helt rett Erna, matproduksjonen øker men du forteller bare akkurat det som passer til din politikk. Du tar bare deler av landet i bruk, ikke hele landet. Du viser videre til TFoU sine undersøkelser der melkebønder vil ha mer leiejord for å øke produksjonen, og at dette tolkes som et positivt tegn på optimisme i næringa. Selvfølgelig må de ha mer areal for å produsere mer fór når de har flere dyr, et ekstensivt jordbruk er arealkrevende. Flere og flere sliter nå med å vokse seg store nok. Hva tror du de vil gjøre når nabogrenda er lagt brakk og fraflytta? Tror du at de dyrker opp igjen den lille åkerlappen? Tvilsomt om utstyret får plass til å snu der så da vil de trolig se seg om etter en større teig lengre unna i stedet, eller øke kraftfórforbruket.

Du har helt rett, produksjonen øker i Norge. Men det koster. Det koster oss kulturlandskapet langs hele kysten og i dalstroka innafor som Kristian Trægde ville ha sagt. Det koster oss bosetting, skoler, butikker og velferdstilbud til innbyggerne. Dette må stoppes nå før det går for langt. Landbrukspolitikk er samfunnspolitikk og distriktspolitikk. Vi må ha en politikk der små og mellomstore bruk langs hele kysten og i fjellområdene får muligheter til å skape seg inntekter nok til å holde jorda i hevd. Først da kan vi si at vi tar hele landet i bruk. Og det får vi ikke til å si før vi har skiftet regjering.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags