Grundig tolking av Den fjerde nattevakt

KJÆRLIGHETENS SMERTE: "Kjærlighetens smerter" er en tolkning av Johan Falkbergets "Den fjerde nattevakt"

KJÆRLIGHETENS SMERTE: "Kjærlighetens smerter" er en tolkning av Johan Falkbergets "Den fjerde nattevakt" Foto:

Av
DEL

Eiliv Grue:

Kjærlighetens smerte

Refleksjoner over Johan Falkbergets Den fjerde nattevakt

Vidarforlaget

Få, om noen, har som Eiliv Grue skrevet om og fortolket Johan Falkbergets diktning og forfatterskap de siste tiårene. Det være seg i bøker, hefter, artikler og foredrag, og bidrag til opplesninger og teateroppsetninger. Det har gitt ny innsikt og forståelse for både mysterier, konflikter og menneskesyn i Falkbergets forfatterskap. I tillegg til at han, i samarbeid med Carl Lauritz Lund Iversen, for to år siden kom med boka «Falkbergets samlede dikt».

Nå har han kommet med en ny bok, med refleksjoner, fortolkninger og kommentarer til Den fjerde nattevakt. En roman som er blitt dramatisert og tolket utallige ganger siden den kom ut i 1923, og som fremdeles engasjerer lesere og dramatikere. Den er med i den eksklusive Norges litterære kanon og er kåret til den beste trønder-romanen. Likevel, Grue mener at det har festet seg et feilaktig inntrykk av at boka i hovedsak handler om en tvilsom kjærlighetsaffære, fremhevet gjennom forholdet mellom en prest og en kvinne som begge er gifte, men ikke med hverandre.

Grue argumenterer godt for at den handler om mye mer; om sjelelutring, sjelekamp, opprivende tragedier, miljøskildringer og historiske bilder, gripende portretter av utstøtte mennesker og samfnnsmessige utskudd. Mye av dette er kommet i skyggen av kjærlighetsforholdet mellom Benjamin Sigismund og Gunhild Finne. Med denne nye boka håper Grue å komme med et alternativ og et korrektiv til den gjengse oppfatningen.

Det gjør Grue ved å gjengi og belyse flere korte og lengre utdrag fra romanen, for slik å gi en dypere og bedre forståelse for både mennesker og handling i boka, og hva som har beveget Falkberget til å skrve som han gjorde. Enten man har lest Den fjerde nattevakt eller ikke; Grues utvalg og fortolkninger er et bidrag til en slik forståelse. I tillegg har Grue, i motsetning til så mange andre som har tolket forskjellige forfatteres bøker og intensjoner, ikke bare nøyd seg med egen betraktninger, men også tatt med et utvalg fra andre kritikeres kommentarer til Den fjerde nattevakt. Alt fra anmeldelser da boka kom ut i 1923, via utdrag fra Kristian Magnus Kommandantvolds storverk om Falkberget, til Rolf Engans en for svært mange nytenkende foredrag om «den tragiske struktur» i Den fjerde nattevakt. Slik kan de både bekrefte og utfylle mye av det Grue selv har omtalt og reflektert over.

Og det er mye å reflektere over. Blant annet skal det være rundt 70 forskjellige henvisninger og hentydninger til Bibelen. Alt i tittelen på romanen kommer jo en; den fjerde nattevakten ble fra gammelt av regnet som den hardeste blant dem som gikk nattevakt. Både den og romanens siste setning: «Nå var det ikke lenger snø som falt, det var ild ---», blir nærmere analysert. Mens henvisningen i titelen er klar nok, kommer Grue med en antydning til en for meg ny tolkning av bruken av ilden her.

Han viser til ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra i Det gamle testamentet. Her ble innbyggerne straffet for sin gudløshet ved at byene ble ødelagt av ild og svovel. Bare noen ble spart mot at de ikke så seg tilbake på ødeleggelsene. Som Gunhild ikke stoppet opp da hun hørte datterens «ville jammer inne i stuen» da de kom med den ihjelfrosne Ol-Kanelesa; «Gunhild gikk forbi». Så får det være opp til hver en leser å tenke over hvor Gunhild gikk og om hun, som Lot og hans nærmeste, ble frelst fra å bli ødelagt, og kan begynne et nytt liv. Det burde utfordre noen og enhver til å skrive om hvor Gunhild så gikk!

Tittelen på Grues bok, Kjærlighetens smerte, er ikke noen direkte henvsining til Bibelen, men mer til Falkbergets eget forfatterskap. For, som Grue skriver; kjærlighetens smerte er et gjenomgående tema i Falkbergets diktning, og viser til Eli Sjursdotter, Lisbet på Jarnfjell, Den fjerde nattevakt, Christianus Sextus og Nattens brød. Men samtidig advarer Grue mot å tolke ordet kjærlighet slik det vanligvis anvendes i vårt språk, Det blir for snevert, og mest som et samlebegrept for mye og mangt, mener Grue, og understreker at det ikke bare er en annerledes kjærlighet som skildres i Den fjerde nattevakt, men at den berører alle former for kjærlighet, noe Grue med hell prøver å vise til i boka.

Som nevnt, har Grue hentet inn hjelp fra andre forfattere og skribenter for å belyse Den fjerde nattevakt. Det største bidraget utenfra kommer fra Rolf Engan og er et lett redigert utdrag fra hans foredrag på et Falkberget-seminar på Røros i 2012. Engan mener Den fjerde nattevakt kan betraktes som en kristen tragedie og tar utgangspunkt i de greske tragedier med spesielt Aristoteles og hans behandling av «den litterære tragediens vesen og virkning». Engan ser derfor ikke bort ifra at Falkberget var vel kjent med Artistotels refleksjoner over blant annet tragisk diktning som kan fremkalle medfølelse. Og er det noe Falkberget viste, både i levd liv og diktning, var det vel medfølelse.

Slik blir undertittelen på Grue bok «Refleksjoner over Johan Falkbergets Den fjerde nattevakt» både en reflektert bok, men også en bok der leseren selv kan reflektere mer over dette mesterverket fra Falkberget. Et mesterverk som stadig engasjerer og der Grues bok kan være med på å styrke leselysten både når det gjelder dette og resten av Falkbergets forfatterskap.

Til slutt bare dette: Omslaget til boken er et bilde fra Øvre kirkegård på Røros. Et bilde som går rett inn i noe av kjærlighetens smerte i Den fjerde nattevakt og som i bokas tragiske sluttsekvens omtales slik: «Den natten drog et rasende, forrykende uvær over fjellet og Bergstaden ..... Oppe på kirkegårdene braket det i gamle gravkors, som blåste overende ..... Tre kors var det nordenvinden ikke fikk bukt med denne gangen heller, det var de tre jernkors Ol-Kanelesa hadde satt opp ----».

Kanskje ikke uventet er det forfatterens sønn, Øystein Grue, som har tatt dette talende bilde.

Send inn tekst og bilder «

Fortell fra kulturarrangementer og opplevelser, stort og smått!

Artikkeltags