Dermed er en svært innholdsrik sportslig historie innen skøytesporten i Norge definitivt over. At det aldri mer blir anlagt skøytebane for lengdeløp på Savalen kommer kanskje ikke som noen overraskelse da aktiviteten har vært laber de siste årene.

– Vi gjenåpnet kunstisbanen for tre år siden men opplevde at interessen for å trene på banen tidlig i sesongen var laber. Både trening og konkurranser på skøyter foregår innendørs i dag, sier Hektoen.

På området hvor skøytearenaen ligger i dag vil det bli lagt isflate, til lek og moro, men ingen fullskala skøytebane i naturis.

– Isflate til lek og moro for turister vil vi ha der, men noen bane for skøyter vil det ikke lages noe mer, den historien er over, gjentar Hektoen som selv har fått sett mange av de store skøyteøyeblikkene på Savalen.

– Det har blitt arrangert mange store mesterskap der, både EM, VM og flere Norgesmesterskap i tillegg til mange skøytelandskamper, sier Hektoen. Det aller første mesterskapet var også noe av det mer spesielle slaget, da de arrangerte EM for profflag i 1972.

– Den gang var det en proffliga som var boikottet av resten av skøytelandslagene. Savalen arrangerte EM for dem, mens det i tillegg var er EM for amatører, forteller Hektoen. Siste internasjonale mesterskap på Savalen var EM allround for kvinner i 1995.

Skøytehistorien på Savalen startet i 1971, med bane på sjøisen. Den var noe ustabil så man bestemte seg for å bygge en fast bane. Isen på Savalen viste seg å være rask, og Savalen ble en bane man merket seg også internasjonalt. Derav ble det også arrangert egne skøyteuker hvor man jaktet rekorder.

Og Savalen har hatt verdensrekorder, blant annet på 1000-meter.

– Den ble satt av Eric Heiden i 1979. Tiden var 1.14,99. Heiden gjorde rent bord og vant samtlige fem gullmedaljer under OLi Lake Placid året etter, minnes Hektoen.

1989 er et nytt merkeår for skøytehistorien på Savalen da de åpner kunstisbane og man kunne gå på skøyter utendørs så tidlig som i september. Dette var i tiden før man bygde skøyehaller.

– Det er svært kostbart å drive kunstisbane. I starten og slutten av sesongen er kostnaden per dag på 15.000 kroner for å holde skøyteisen god, og da bør man helst ikke ha regn eller snø, sier Hektoen.

– Er det trist å vite at det ikke lenger blir noen skøytebane i drift på Savalen når man ser på historien?

– Skøyter vil være en del av historien på Savalen, men vi må tilpasse oss realitetene, avslutter Hektoen.