Antall bruk er halvert på 15 år

FARLIG UTVIKLING: : Even Erlien er en av initiativtakerne til Bondesolidaritet, og i dag presenterer han organisasjonen i en bondlunsj i regi av landbruksetaten i kommunen. ? I Røros har vi hatt en halvering av aktive gardsbruk på 15 år. Det påvirker bosettingsmønsteret og befolkningsutviklinga, og er ei forklaring på at elevtallet spesielt i grendeskolene går ned, sier han. Arkivfoto: Tor Enget

FARLIG UTVIKLING: : Even Erlien er en av initiativtakerne til Bondesolidaritet, og i dag presenterer han organisasjonen i en bondlunsj i regi av landbruksetaten i kommunen. ? I Røros har vi hatt en halvering av aktive gardsbruk på 15 år. Det påvirker bosettingsmønsteret og befolkningsutviklinga, og er ei forklaring på at elevtallet spesielt i grendeskolene går ned, sier han. Arkivfoto: Tor Enget

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

I Røros er antall gardsbruk halvert på 15 år. – Det forklarer blant annet nedgangen i elevtallet i Brekken og Glåmos, sier Even Erlien i Bondesolidaritet.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

I dag er organisasjonen invitert til bondelunsj i regi av landbrukskontoret i Røros. Der kommer de til å fortelle at Røros er ti år på overtid for å berge rekruttering, bosettingsmønster og elevtall på skolene.

Garantist

– Landbruket har vært garantisten for spredt bosetting. Gardbrukerne har bodd og virket på gårdene i alle deler av kommunen - og de har sendt ungene til den nærmeste skolen. Nå er antallet bruk halvert på 15 år - de som bor igjen på gardene er ofte pensjonister, jorda er leid ut og ungene for lengst flyttet. Når arbeidsplassene flyttes fra garden til kommunesenter eller regionsenter eller andre steder, er begrunnelsen for å bosette seg andre steder enklere, sier Even Erlien.

I 1997 var det 152 gardsbruk i drift i Røros kommune, 137 av dem med husdyr. I 2012 var det 82 gardsbruk i drift - 66 av dem med husdyr.

Erlien har to identiske kart med røde markeringer for aktive gardsbruk - ett fra 1997 og ett fra 2012. På kartet fra 2012 er antallet røde markeringer atskillig færre - og mange av gardene som har blitt «borte» ligger innafor skolekretsene Brekken og Glåmos.

- Det er ingen tvil om at denne utviklinga har ført til den store nedgangen i elevtall ved skolene i de to bygdene, sier Erlien, som ser mørkt på framtida hvis en ikke klarer å snu utviklinga.

Gjelder alle

Even Erlien er klar på at det er lønnsomheten i næringa som må opp for å snu utviklinga.

- Det er svært få andre som har vært gjennom en effektivisering og produktivitetsøkning som landbruket. Til tross for det sitter dagens bonde ikke igjen med mer enn bonden på åtti-tallet. Kravet til velstand gjør at få velger å jobbe lange dager, helger inkludert, når lønnsomheten ikke på noen måte står i stil. Det er ikke slik at gardbrukeren skal være nødt til å ha attåtjobb som snekker eller ha annet deltidsjobb for å kunne ha en velstand som alle andre, sier Erlien.

Han mener tida er inne for å få opp igjen statusen - og ikke minst lønna til bonden.

- Lønnsomheten er det kanskje først og fremst vi sjøl som er opptatt av, men bosetting og sysselsetting i kommunen burde alle interessere seg for, sier Erlien.

Regionrådet

Derfor har Bondesolidaritet tatt kontakt med regionrådet for Fjellregionen for å få med alle kommunene på laget.

- Vi er gjerne med på et prosjekt i regionregi for å forsøke å snu ei utvikling som ikke bare gjelder Røros kommune - men alle kommunene i en region der de aller fleste på en eller annen måte er avhengig av at landbruket fortsatt står sterkt, sier han.

Billig mat

Erlien understreker at den dyre norske maten er en myte.

- I Norge bruker vi i overkant av ti prosent av inntekten på mat - omtrent som i Danmark. I Sverige brukes 12,5 prosent av inntekten på mat, mens man i Ungarn og Polen bruker henholdsvis 18 og 20 prosent. Samtidig ser vi at produsenten av mat i Norge ikke får mer enn i underkant av ti prosent av prisen kunden betaler - resten går til mellomleddene. Samtidig opplever vi en prisøkning på alle varer og tjenester landbruket er avhengig av, sier Erlien.

Les også: Brekken-skolen på statsbudsjettet

Artikkeltags