Blyhagl og giftig valgflesk

Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Kronikk (Kronikken sto på trykk i Aftenposten i forrige uke)

Stortingets forslag om å oppheve blyhaglforbudet er uten tvil det giftigste valgflesket som noensinne er servert norske velgere.

Bly er et giftig metall som er helseskadelig for mennesker og dyr. Det er lenge siden vi kvittet oss med bly i bensin, maling og keramikk, og i 2005 ble det innført et totalforbud mot blyhagl som blant annet ble brukt til jakt på småvilt som rype og hare.

Bly er dessuten nå på myndighetenes prioritetsliste over giftstoffer man vil fase helt ut: «Det er en nasjonal målsetting at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø kontinuerlig skal reduseres. Målet er å stanse utslippene innen 2020.»

Vil tillate bly

Like fullt leverte Aps Eva Kristin Hansen (partiets miljøpolitiske talskvinne), Trond Giske og Dag Terje Andersen et forslag 10. april om å tillate bruk av blyhagl til jakt utenfor våtmarksområder og skytebaner. Saken ligger nå til behandling i energi- og miljøkomiteen og skal opp i Stortinget til høsten.

Samtlige partier, med unntak av SV og Miljøpartiet De Grønne, har signalisert at de støtter forslaget til Hansen, Giske og Andersen.Dersom Stortinget vedtar å oppheve totalforbudet, vil det øke utslippet av bly med 260 tonn pr. år, stikk i strid med den nasjonale målsettingen om å stanse utslippet innen 2020.

Paradoksalt forslag

Ap rir åpenbart flere hester i miljøsaker; seks andre av partiets stortingsrepresentanter (inkludert nestleder Helga Pedersen) foreslo nemlig 18. juni at Norge innfører en egen handlingsplan for å gi befolkningen en giftfri hverdag.

Forslaget ble omtalt i en rekke aviser og ble promotert av Pedersen selv i et innlegg i Klassekampen 28. juli. Vi skal altså få en giftfri hverdag samtidig som vi skal øke utslippet av bly i naturen.

Påfører helseskade

Blyhagl er ikke bare et «miljøproblem», som var hovedbegrunnelsen for at totalforbudet ble innført. Blyhagl påfører både mennesker og dyr helseskade.

Det foreligger en overveldende vitenskapelig dokumentasjon om at mennesker og dyr blir forgiftet av bly fra blyhagl brukt til jakt. Bly, i form av hele hagl eller fragmenter av hagl, vil uunngåelig bli spist. Surt miljø (i magesekken eller ved marinering av kjøttet) øker opptaket av bly i kroppen.

Blyhagl tenderer dessuten til å havne i blindtarmen, der de blir liggende og avgi bly over lang tid. Allerede i 1988 ble det dokumentert at ett til to blyhagl kan doble blodnivået av bly hos mennesker, og det foreligger mange rapporter om forhøyede blyverdier og forgiftningstilfeller hos mennesker som har spist vilt skutt med blyhagl.

Jakt med hagl fører dessuten til at en stor andel av viltet blir skadeskutt: Undersøkelser viser at opp til 25 prosent av ryper og harer har hagl i kroppen, og disse blir til slutt spist av rovfugler, rovdyr eller åtselsetere som dermed blir forgiftet. For mer enn 30 år siden ble det vist at ett eneste blyhagl kan være nok til å ta livet av en ørn.

Ethvert blyinntak er farlig

Vi har lenge visst at bly er giftig for mennesker, og listen over mulige helseproblemer som følge av blyeksponering er lang og inkluderer nedsatt IQ, redusert hjernevolum, motoriske forstyrrelser, konsentrasjonsvansker, spontanaborter, nyreforandringer, kreft, hjerte- og karsykdommer og forhøyet blodtrykk.

Det nye nå er at det er konsensus innen legevitenskapen om at ethvert blyinntak er helseskadelig, uansett mengde, og at det dermed ikke finnes noen «ufarlige» nivå av bly, hverken i maten vi spiser eller i kroppen.

Vanskelig å bli kvitt alt

Småviltjakt er populært i Norge. I jaktåret 2012–13 (siste tilgjengelige statistikk fra Statistisk sentralbyrå) var det flere enn 80.000 registrerte småviltjegere som felte 120.000 ryper og flere enn 75.000 harer, ringduer, orrfugler og storfugler

I tillegg til å være en viktig hobby og rekreasjonsaktivitet for mange nordmenn, utgjør denne jakten en betydelig matressurs som de fleste betrakter som sunn, økologisk og «ren». Men om blyhaglforbudet oppheves, vil det meste av dette viltet bli skutt med blyholdig ammunisjon, og kjøttet som spises vil være forurenset med bly.

Det er nemlig en misforståelse at det bare er å plukke ut blyhaglene og spise resten. Det er i praksis umulig å finne alle haglene. Vi har gjort en undersøkelse der skutte harer ble kjørt i CT-røntgen, men selv med et røntgenbilde i hånden, må man fin-dissekere dyret for å finne hvert eneste hagl. Dessuten kan blyhagl fragmentere i mikroskopiske biter, og disse er ikke synlig for det blotte øyet, og de kjennes heller ikke når man tygger.

En giftcocktail

Miljødirektoratet utførte våren 2014 en risikovurdering av forbudet mot bruk av blyhagl (på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet) og konkluderte entydig med at «Ny kunnskap gir økt bekymring for helse- og miljøeffekten av blyhagl. Miljødirektoratet mener det generelle forbudet mot bruk av blyhagl må opprettholdes.»

Blyhagl er dessuten ikke bare «bly». Blyhagl inneholder også antimon og arsenikk. Hvilken giftcocktail!

Antimon er svært giftig for mennesker (det spekuleres i om Mozart døde av antimonforgiftning), mens arsenikk (et oksid av grunnstoffet arsen) i gamle dager ble brukt til giftmord på mennesker og til bekjempelse av «skadedyr» som ulv og rev.

Arsen er for øvrig også på myndighetenes prioritetsliste over giftstoffer som skal være faset helt ut i 2020. Antimon var det ingen som tenkte på.

Ikke opphev forbudet

Stortingspolitikerne bør derfor merke seg følgende: Om totalforbudet mot blyhagl oppheves, medfører det at deler av befolkningen vil bli påført helseskader, at viltlevende dyr vil bli forgiftet og at ytterligere 260 tonn bly hvert eneste år vil bli spredt i norsk natur.

Forslaget om å oppheve blyhaglforbudet er uten tvil det giftigste valgflesket som noensinne er servert norske velgere.

Jon M. Arnemo professor, Høgskolen i Hedmark, Campus Evenstad,

Sigbjørn Stokke forsker, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim,

Nils E. Søli professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Veterinærhøgskolen.

Ap rir åpenbart flere hester i miljøsaker; seks andre av partiets stortingsrepresentanter (inkludert nestleder Helga Pedersen) foreslo nemlig 18. juni at Norge innfører en egen handlingsplan for å gi befolkningen en giftfri hverdag.

Artikkeltags