Materialbanken i Vingelen er i ferd med å sikre Skibladner skikkelig adkomst til Atlungstad Brenneri i Stange.
Atlungstad Brenneri er et vernet spritmuseum i Stange som ligger ned til Mjøsa. Brenneriet satser mye på turisme og Skibladner, også kjent som Mjøsas hvite svane, er et viktig element for å skaffe besøkende.
Sikrer atkomst
I Vingelen er laftekassene snart klare. Ekte malmen furu skal sørge for at folk kommer seg trygt fra Skiblander og inn på fastlandet.
Daglig leder for Materialbanken, Jacob Trøan, forteller at laftekasser i malmfuru ble mye brukt i gamle dager i forbindelse med byggingen av brygger og installasjoner i vassdrag. Laftekassene til Atlungstad-brygga skal bygges i samme tradisjonen. Når kassene er på plass, skal de fylles opp med stein, forklarer Trøan.
Litt spesiell jobb
Laftekasser til å bygge brygger er en litt spesiell jobb, men det er ikke noe nytt for Materialbanken. Det er laget lignende laftekasser som står i flere vassdrag i Røros, og ikke minst til en tilsvarende brygge i Synnervika ved Femund. Den ble bygd i 2007.
Betydelige mål
Brygga på Atlungstad skal bestå av flere mindre laftekasser innover mot land, mens det skal plasseres ei stor helt ytterst. Den største kassa skal være på 23 ganger 3,6 meter og 4,5 meter høy. Den er snart ferdig i laftehallen i Vingelen.
- Hvor stort prosjekt er dette rent økonomisk, Jacob Trøan?
- Denne leveransen er for rundt to millioner kroner.
Ros fra Atlungstad
Det har vært en del utfordringer med å finansiere prosjektet.
Daglig leder for Atlungstad Brenneri AS, Else Braseth (opprinnelig fra Alvdal), forteller at hele bryggeprosjektet er kostnadsberegnet til fem millioner kroner.
- Vi vil nå fordele utgiftene over to år. Pengene har vi fått fra flere hold, blant annet Stange kommune, private, Atlungstad Brenneris venneforening, Sparebanken Hedmark og andre, forklarer Braseth.
Nær Hamar
Atlungstad Brenneri ligger bare seks kilometer sør for Hamar sentrum.
- Det er artig å bygge opp igjen brygga ved Mjøsa. Det er viktig for plassen her på Stange å synliggjøre brenneriets plassering slik det var på 1800-tallet da det ble etablert, forteller Braseth.