Tendensen til å anse våre natur- og kulturattraksjoner som «gratisgoder» man kan benytte seg av vederlagsfritt, sitter fremdeles langt inne i reiselivsnæringens beinmarg. Dette gjelder også myndigheter, som iblant bidrar til å fremme turismetiltak hvis inntekter ligger langt under miljøkostnadene, og som derved kan fører til utvanning av naturkapitalen og tæring på kulturarven.

En utvinningsnæring

Reiseliv er en utvinningsnæring, i likhet med fossil energi, fiske, gruvedrift og landbruk. Miljøforbruket som medgår til verdiskaping hentes bare unntaksvis inn i totalkostnadene når regnskapet skal gjøres opp. Også i vårt brutto nasjonalprodukt er store deler av vår naturkapital «usynlig» – til tross for at fjorder, fjell, fosser, isbreer, våtmarksområder, skoger og vidder ofte vederlagsfritt leverer, år etter år, essensielle tjenester og goder, langt utover deres rolle som turistattraksjoner.

Kjernen i norsk reiseliv er naturen, og kulturen som omgir den. I sommer var dette tema for et banebrytende, tverrfaglig møte i Trondheim, hos Miljødirektoratet. Under lupen: Faren for at et undervurdert knapphetsgode som uspolert natur fører til underskudd på de ressurser som må til for å bevare den. Bakteppet for møtet var fjorårets offentlige utredning «Naturens goder - om verdien av økosystemtjenester.»

Morgenbladet kalte den en av de aller viktigste NOUene som har sett dagens lys i Norge. Beklageligivs fikk den en svært trang fødsel under valginnspurten i fjor, og har bare i beskjeden grad å klart å makte hva den satte seg fore: Å påvirke betydningsfulle beslutningsprosesser der knappe ressurser skal fordeles i retning av bærekaftig bruk.

Milliardverdier i spill

Økosystemverdier merkes gjerne mer akutt ved sitt fravær. Når for eksempel avskoging fører til større fare for erosjon, katastrofale flommer eller lengre tørkeperioder, smalere strender, reduksjon av kystsonen og ødeleggelse av korallrev. De som jobber i landbruk, fiske, reiseliv - eller i forsikringsbransjen - kjenner godt til milliardverdiene som går tapt når naturens økosystemer svikter.

Undervurdert natur (som leverer sine tjenester uten faktura) presser fram behovet for en dialog på tvers av fagkunnskap og politiske skillelinjer. I reiselivet betyr dette mer sofistikerte destinasjonsmodeller og en mer helhetlig nytte-kostnad forståelse enn hva vi har sett hittil. Ikke minst gjelder dette steder på Unescos Verdensarvliste, der turisme fungerer som et tveegget sverd: Mens den ene eggen truer med ødeleggelse og forsøpling, kan den andre sørge for finansiering av presserende bevaring- og restaureringbehov.

Røros er et godt eksempel; Bergstadens Verdensarvgrenser innbefatter ikke bare enestående arkitektur og historie, men også villmark og biologisk mangfold uten sin like på kloden. En bok om dette lanseres 1-4 oktober, under Litteraturfestivalen på Røros.

Cruisetrafikk et hett tema

Sommerens avisdebatt om cruisebransjen illustrerer noen av utfordringene reiselivet står overfor.. Hvor forenlig er egentlig voksende internasjonal cruisetrafikk langs kysten med norsk reiselivs bærekraftige mål? Stadig flere turister reagerer mot å delta i opplevelser som tærer på lokalmiljøets økologi og økonomi – spesielt når inntektene privatiseres utenlands.

En populær definisjon av bærekraftig turisme er at «et fint sted å bo, er også et fint sted å besøke». At det motsatt ikke nøvendigvis er tilfelle, tyder sommerens Flåm- og Geiranger-overskrifter på, der passasjerer omringer de fastboende på jakt etter pittoreske bilder så vel som toaletter.

Hvorfor trekkes ikke Hurtigrutens rolle inn i denne mediadebatten? Det som av verdenspressen ofte kalles «the world’s most beautiful sea voyage» leverer mye av det internasjonale cruiseskip ikke klarer: Helårs norske arbeidsplasser; daglig transport, også i lavsesong, støtte til samfunn som sliter med å overleve, et (hittil relativt ubenyttet) potensial til å kombinere døgn ombord med overnatting på norske hoteller og pensjonater; en stadig mer bevisst satsing på miljøvennlig turisme.

Når skal forresten Hurtigruten og Røros bli enig om et opplegg der passasjerer tilbringer noen døgn i Bergstaden på veien sør- eller nordover?

Turismens knapphetsgoder

Utredningen fra i fjor fortjener mer oppmerksomhet, og tilbyr en enestående mulighet til å bidra til at langt flere beslutningstagere forstår betydningen av de reelle verdier og tjenester som norske natur- og kulturattraksjoner kan levere. Reiselivet vil tjene på å bli tydeligere i sin dokumentasjon av turismens evne til å skape verdier, ikke bare for sin egen, men også for relaterte næringer.

Internasjonale markedstrender kan også utnyttes bedre. I Opplevelsesøkonomien stiger naturens verdier, fordi et stadig større reisende publikum er villig til å spandere betydelige summer for å være med på store reiseopplevelser til unike, uspolerte og autentiske destinasjoner – den globale turismenes knapphetsgoder.

Vi trenger derfor en overordnet debatt omkring dette spørsmålet: Hvordan heve inntektsgrunnlaget for bærekraftige former for turisme uten å skusle bort våre viktigste verdier?