Grepet av historien om samer og bønder

Bokaktuell: Kari Nygaard er klar med romanen Det frosten tok.

Bokaktuell: Kari Nygaard er klar med romanen Det frosten tok.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

I dag lanseres Kari ?Nygaards nye roman, Det frosten tok. Bakteppet i boka er konfliktene mellom samer og bønder i Os i 1811.

DEL

HAUGESUND/ Fjellregionen: – Det startet da jeg leste en artikkel Leif Braseth hadde skrevet i Arbeidets Rett i 2011, forklarer Kari Nygaard.

Artikkelen beskriver hendelsen da 50 menn fra Dalsbygda dro til fjells og slaktet ned samenes reinsdyr.

– Det var dramatisk. Jeg så for meg de 400 reinsdyra som ble slaktet i løpet av en dag. Og jeg ble overrasket, fordi jeg aldri har vært klar over denne delen av historien, sier Kari Nygaard.

At historien kunne bli til romanstoff, tenkte hun fort. Hun understreker at hun har diktet fritt. Dalsbygda har fått navnet Hovdli.

– Da jeg begynte med stoffet, kunne jeg ikke skrive noe som skal være sant. Hvis jeg skal være kreativ og skrive, må jeg ha fullstendig frihet, sier forfatteren.

Derfor møter leseren en oppdiktet geografi; lite eller intet kan kjennes igjen, bortsett fra Røros og Trondheim, der noe av handlingen foregår.

To kvinner

I boka møter leseren to kvinnelige hovedpersoner, én samisk og én av bondeslekt.

Marjja og Lea finner hverandre på tvers av noen grenser.

– Fellesnevneren er kvinnefellesskapet. Begge er gravide, begge er mødre. Den fødende kvinnen; det er nokså allment, og noe en kan kjenne seg igjen i uavhengig av kultur, mener Kari Nygaard.

Selv er hun født i 1971 på Tynset, og oppvokst der. I dag jobber hun som lærer og bor i Haugesund. Det er også her boka lanseres i kveld.

– Er dette ei bok som særlig vil treffe kvinner, tror du?

– Jeg sa selv at det er ei typisk «damebok», men forlaget sier at det ikke er det. De som interesserer seg for det historiske, vil finne den interessant, fortsetter Nygaard.

Hun kaller bøkene sine handlingsdrevne, og forteller at noen har sagt at de ligger i et litterært område et sted mellom Anne Karin Elstad og Victoria Hislop.

Debuterte i 2013

Det frosten tok er Nygaards andre roman. Hun debuterte på Aschehoug forlag i 2013, med Reisen til Bella Coola.

– Boka handler om utvandringen til Amerika, forklarer forfatteren.

Handlingen starter på Tynset, og i denne boka er det virkelig mulig å kjenne seg igjen i den lokale geografien.

– Jeg har fått veldig mange gode tilbakemeldinger fra Tynset på boka, legger forfatteren til.

Jobber med oppfølger

– Folk lurte på om det kommer en oppfølger til Reisen til Bella Coola. Jeg ble litt tatt på senga av det. Men nå er jeg bedre forberedt, smiler Nygaard, og forteller at hun allerede er i gang med å skrive oppfølger, ikke til Reisen til Bella Coola, riktignok, men til Det frosten tok.

– Det er nok av stoff å ta av, konstaterer Nygaard.

Tidlige morgener på lørdager og søndager er god skrivetid for tobarnsmoren.

Hun har hatt hjelp av historiker og forfatter Sverre Fjellheim fra Røros, som har kvalitetssikret de delene av boka som tar for seg sør-samisk historie.

Oppdaget «fedrenes synder»

– Jeg leste også Sverre Fjellheims stoff. Og jeg må fortelle at da jeg begynte å forske i min egen slektshistorie, oppdaget jeg at én av mine forfedre på 1600-tallet var involvert i trakassering av samene. Det var litt rart å oppdage «fedrenes synder», og jeg skammet meg litt over det, medgir Nygaard.

Om romanen sin sier hun at hun prøver å balansere de to sidene i historien.

– Jeg prøver å skildre det som skjer når folk kjemper om de samme ressursene. Men samtidig er boka en anerkjennelse av de overgrep som samene ble utsatt for, sier hun.

– Og dette er bare begynnelsen. Det som skjer videre på 1800-tallet er verre, mener Nygaard.

Hun sier hun har lyst til å komme til Fjellregionen og presentere boka si på et senere tidspunkt. I dag er det bokbad, boblevann og litterær salong i Haugesund.

Intet av slik luksus blir Lea og Marjja forunt når det er matmangel, blokade og krig i 1811. Boka starter når frosten tar kornet i Hovdli. Kvinnene står sammen for å redde seg selv og barna sine fra hungersnød og død.

Sentral i historien er også lensmannen Torgrim Moen.

Artikkeltags