Historisk sus<br/> drukner i flystøy

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

RØROS: Støy fra skoleflyene gjør det nesten ulevelig i Hådalen og ødelegger for grunnlaget for å drive med gårdsturisme, hevder Jorid Irene Dalen Jordanger. Nå lover Fylkesmannen å gripe fatt i saken.

DEL

- Fra tidlig morgen til sen kveld blir vi bombardert av flystøy. Det går på helsa løs for oss som bor her. Nå må det snart gå an å få skoleflyginga inn i mer regulerte former, sier Jorid Irene Dalen Jordanger.

Ingen historisk sus

Sammen med mannen driver hun Kvipsdalen gård, en av de eldste gårdene i Hådalen - en av bygningene er fra 1640. De driver blant annet med gårdsturisme og reklamerer med «stillhet i naturskjønne omgivelser» og at gjestene kan komme og «oppleve fortidens sus».

- De siste årene har det vært en ordlyd uten forankring i virkelighetes verden. Alle dager i uka har vi småfly som snur rett over husene med et voldsomt leven. Støyen overdøver både tv, tørketrommel og til og med AC/DCs «Highway to Hell» på full guffe, forteller Jordanger.

Turistene reiser

Ifølge henne er ikke flyene bare ødeleggende for livskvaliteten, men også for næringsgrunnlaget på Kvipsdalen gård. Andregangsbesøkende turister til gården er en sjeldenhet.

- Det er jo ingen gjester som kommer tilbake hit etter å ha opplevd dette. Folk som reiser hit kommer ikke for fest og fyll. Det er naturmennesker som søker fred og ro i det gamle kulturlandskapet. Da passer det ikke inn med flystøy. Senest i sommer hadde noen besøkende her som syntes de hadde det godt, men at de helvetes flyene ødela all kosen. Da var det tre fly samtidig over bygda, forteller Jordanger.

- Jeg har ingen problemer med ruteflyet eller flyklubben. Det er aktiviteten til skoleflyene vi plages med, understreker hun.

Klage fra flere grunneiere

Det er et radiotårn som er plassert ved nordenden av Rambergsjøen som gjør at alle fly som skal fly på instrumenter inn til Røros lufthavn må fly over Hådalen.

Jordanger og rundt ti andre grunneiere i Hådalen klaget på støyforurensningen første gang i et brev til Avinor våren 2003. Nå i november 2005 og i januar 2006 har Jordanger bedt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om hjelp. Vedlagt er Jordangers logg over flytrafikken i Hådalen de siste tre årene.

- Det er et imponerende stykke arbeid som ligger bak denne loggføringen. Vi tar klagen seriøst og vil forfølge saken, sier førstekonsulent Geir Arne Røstum hos Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Ønsker dialog

Fylkesmannen er i ferd med å utarbeide en ny utslippstillatelse til Avinor for Røros lufthavn. Dette regulerer kun aktiviteten på selve flyplassen. I Hådalen er det Luftfartsverkets regler som gjelder.

- Likevel er det naturlig for oss, som forurensnings- og støymyndighet, å gjennom utslippstillatelsen signalisere overfor Avinor og Rørosfly behovet for dialog. Vi må iallfall se om det er mulig å lette på støyproblemene for disse beboerne. For selv om flygningene er lovlig, kan det likevel være plagsomt for dem som er berørt, sier Røstum.

- Vi viser hensyn

Tor W. Sandnes i Rørosfly AS sier han gjør alt som er mulig for å begrense støyen fra flyskolen.

- Det er ingen tvil om at vi høres, men at vi skal overdøve både tv-er og tørketromler er en helt hinsides påstand. Vi flyr tross alt i ganske store høyder i Hådalen, sier Tor W. Sandnes som eier og driver Rørosfly AS.

Han sier at flyene befinner seg på 5.300 fot over Rambergsjøen og går ned til 4.500 fot over radiostasjonen ved Rambu når de entrer den såkalte ILS-en. Her har traseen for instrumentinnflygning til Røros lufthavn gått i alle år.

- For eksempel flyr Widerøe på akkurat samme sted og bråker mye mer. Så jeg er litt forundret over at det kun er skoleflyene som er problemet, sier Sandnes.

Årsaken til at ruteflyet støyer mer er at det er standard prosedyre å sette propellen på fin «pitch» ved radiofyret. Det lager langt mer støy enn en propell som går saktere rundt på grov «pitch». Rørosfly opererer med forbud om fin «pitch» før nærmere Gjøsvika av hensyn til beboerne i Hådalen. Like ens har Rørosfly gått vekk fra å trene på venteposisjon over Rambu, nettopp for å tilbringe minst mulig tid i dette luftrommet. Rørsofly opererer også med forbud mot å svinge av etter takeoff før flyet er nådd 2.800 fot, for å unngå bebyggelse.

- Vi tar de hensynene som er mulig å ta. Samtidig vil jeg minne om at det ikke er lekeflyging vi holder på med, sier Sandnes.

Rørosfly er den største av kun to norske flyskoler som utdanner trafikkflygere for Norge og Europa. Flyskolen står for 80-90 prosent av alle flybevegelsene på Røros lufthavn og er en viktig faktor for at flyplassen og tårnet skal opprettholdes på samme nivå som i dag.

Artikkeltags