Langt færre tap

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Hedmarksbøndene krever i år rovdyrerstatning for færre beitedyr enn tidligere. Vi må tilbake til midten av 1996 for å se lignende tall.

DEL

Årene 2002, 2003, 2004 og 2007 peker seg ut som store taps-år med søknader om erstatning for rundt 11.000 dyr. I år er det levert innsøknader for 7.517 dyr. Fordelingen mellom rovviltartene er slik: Gaupe 489, jerv 2.545, bjørn 1.714, ulv 1.764, kongeørn 465, og uspesifisert fredet rovvilt 540.

Miljøverndirektør Jørn G. Berg besøkte nylig Regionrådet for Fjellregionen og presenterte tapsutviklingen i Hedmark og i Nord-Østerdalen. Tallene er foreløpige, og det dreier seg om antall beitedyr det er søkt om erstatning for fra bøndenes side. Fylkesmannens miljøvernavdeling vil allerede i neste uke sende ut svar på de første søknadene. Innen året er omme, skal alle ha fått svar.

Færre bønder søker

309 søknader om erstatning for tap av beitedyr til fredet rovvilt kom inn i Hedmark i år. Dette er en nedgang på i underkantav 50.

– Det er gledelig at tapene har gått såpass mye ned, sier assisterende miljøverndirektør Kristine Schneede hos Fylkesmannen i Hedmark.

– Vi ser det på de enkelte beitelagene, også, at de har lavere tap enn de har hatt tidligere, legger hun til.

For Nord-Østerdalens del er det særlig tap av beitedyr til jerv som er betydelig redusert.

Likevel er det fremdeles jerven som er det største skadegjøreren i saueflokkene i Nord-Østerdalen. Det er krevd erstatning for over 2.000 jervetatte sau. I 2011 var tallet over 3.000.

Flere uttak

– Årsaken til dette er et stort uttak av jerv de siste årene, og spesielt de to siste årene. Dessuten har også hiuttak vært brukt som virkemiddel, og de forebyggende tiltakene i utsatte beiteområder har nok også hatt sin effekt, mener Schneede.

Gaupe stadig nedover

Kurven for antall dyr som blir tatt av gaupe, er stabilt nedadgående, og det har den vært i mange år.

– Gaupejakta pleier å være effektiv, og bestanden er dessuten noe mindre enn før. Folk melder om mindre spor, og det er færre observasjoner, forklarer Schneede.

Tallene for hvor mange dyr som blir tatt av ulv i Nord-Østerdalen, er svingende. I år var det Tynset, og da særlig områder rundt Aumdalen og Tylldalen, som fikk merke ulven.

– Skadene er knyttet til streifdyr, og kommer det en ulv inn i et område med mye sau, blir tapene store. Over år ser vi en jevnt stigende kurve for ulvetap i Hedmark, og det skyldes økning i bestand, fortsetter direktøren.

Artikkeltags