- Nå er det krig

AKSJONSKLAR: Nå samles lokalsjukehuskreftene over hele landet, her ved aksjonsleder Elin Bjørnstad-Tuveng på Tynset i forbindelse med storaksjonen i 2013. (Arkivfoto)

AKSJONSKLAR: Nå samles lokalsjukehuskreftene over hele landet, her ved aksjonsleder Elin Bjørnstad-Tuveng på Tynset i forbindelse med storaksjonen i 2013. (Arkivfoto)

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

- En krigserklæring fra helseministeren, raser Elin Bjørnstad-Tuveng i sjukehusaksjonen.

DEL

tynset: - Dette er ikke bare en provokasjon, dette er en krigserklæring.Lokalsjukehusene har vært tilpasningsdyktige, vi har rakt frem hånda, nå fikk vi fingeren tilbake, sier en engasjert aksjonsleder på Tynset.

Elin Bjørnstad-Tuveng var initativtaker til den store sjukehusaksjonen i 2013, og administrerer Facebook-gruppa JA til bevaring av akuttsykehuset i Fjellregionen som nå teller mer enn 6205 medlemmer.

Nå vil hun at lokalsjukehusene og alle distriktene i landetdanner felles front mot det hun ser på som raseringav distriktsspesialisthelsetjenestetilbudet.

Vil samle kreftene nasjonalt

- Det er viktig å ivareta distriktene over hele landet, og vi må danne en felles front sammen med de andre lokalsjukehusaksjonene.

Derfor er det nå opprettet ett felles facebookarrangement for å markere motstanden.

- Forslaget fra statsråden vil ramme hundretusenvis, og grenser mot brudd på pasientrettighetsloven «lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten», sier hun.

Bjørnstad-Tuveng påpeker videre at det finnes ingen dokumentasjon som på noen måte tilsier at befolkningen vil få lik tilgang på helsehjelp dersom halvparten av norske sykehus mister akuttfunksjonen.

- Forskning viser at lokalsykehusene leverer vel så god kvalitet som de store enhetene. Helseminsteren har også en jobb å gjøre med å sette seg inn i landets geografi og hvilke funksjoner lokalsykehusene i dag faktisk har. Så langt tyder uttalelsene på at hans kunnskaper er mangelfulle, konstatererElin Bjørnstad-Tuveng.

Minst halvparten må bort

- Hvis vi beslutter at alle akuttmottakene skal ha hele bredden av indremedisin, kirurgi og anestesi 24 timer i døgnet, så vil det kreve at pasientgrunnlaget er stort nok til at ressursene brukes fornuftig, og at ferdigheter og kompetanse opprettholdes, sa helseminister Bent Høie (H) onsdag, da han holdt sin årlige tale om hvordan norske sykehus skal styres.

- For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag, understrekte statsråden.

På den bakgrunn vekkes sjukehusaksjoner nå til live over hele landet, i forkant av regjeringens nasjonale sjukehusplan som skal legges fram til høsten.

– At han vil gjøre endringer er greit nok, men å legge ned kirurgisk akuttberedskap på halvparten av norske sykehus er den største sentraliseringsreformen vi har sett i nyere tid, kommenterte Kjersti Toppe (Sp), nestleder i Stortingets Helsekomité, til NRK ganske umiddelbart.

Artikkeltags