Gå til sidens hovedinnhold

Omstridt forfatter skal markeres

Artikkelen er over 7 år gammel

I år er det 150 år siden forfatteren Ivar Sæter ble født. Tolga kommune legger opp til en neddempet markering.

Sæter var en mangslungen person, med stor påvirkningskraft i sin samtid.

I en særdeles grundig artikken på lokalhistoriewiki.no, blir han presentert på denne måten:

«Ivar Sæter (født i Tolga 20. november 1864, død samme sted 1945) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under andre verdenskrig ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding» (...) I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i Bygdefolkets krisehjelp tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for bondefascismen i fjell- og dalbygdene i Norge.»

Rollen under krigen

I ettertid er det rollen under krigen som har heftet ved navnet hans. Forfatteren - i hvert fall den skjønnlitterære delen av forfatterskapet - er i stor grad glemt. Det som imidlertid står seg av hans litterære produksjon, er det seks bygdebøkene han skrev; Stor-Elvdal og Tolga, Folldal, Krødsherad i Buskerud, Gjerdrum på Romerike og Målselv i Troms.

Rådmannen slår fast at Sæter var en omstridt mann, både i sin samtid og i ettertiden. Ved 150-årsmilepælen velger han å vektelegge Sæters rolle og arbeid som forfatter og museumsmann.

Foredrag og artikkel

Konkret foreslår han overfor kommunestyret at det avsettes 25.000 kroner for å utarbeide et eller flere foredrag og artikler - som skal favne både forfatteren, museumsstifteren og personen Ivar Sæter.

I tillegg lufter rådmannen en idé om å gjenutgi bygdeboka «Tolgen» i en faksimileutgave. Boka ble utgitt i 1908. Det understrekes at et slikt nyopptrykk må være selvfinansierende.

Fram i lyset

En stor arv etter Ivar Sæter er gjenstandene fra hans private gardsmuseum. Forfatteren hadde ingen livsarvinger, og hele museet ble derfor overtatt av daværende Tolga-Os kommune i 1967.

Alt ble registret, og samlingen var ferdig montert i 1970. Sætersgårds samlinger har en ganske stedmoderlig plassering i underetasjen av Tolga skole. Før ble den brukt en del i undervisningssammenheng.

- Nå er det ytterst sjelden at skolen benytter seg av denne samlingen, sier rektor Per Sindre Killingmo.

I dag ligger Sætersgårds samlinger under Dølmotunet, men blir svært lite besøkt.

Nå mener rådmannen det er på tide at mange av de knapt 1.000 gjenstandene blir løftet fram i lyset.

- Det er planer om å få en del utstilt i det nye lagerbygget til Dølmotunet nå i sommer, skriver rådmannen i saksutredningen.

Kommunestyret behandeler Sæter-markeringen i kommunestyret i morgen.

Kommentarer til denne saken