Matbløffen i norske butikker: – Selvfølgelig er det lureri

(Nettavisen): Har du kjøpt en smoothie uten tilsatt sukker, eller potetgull med 40 prosent mindre fett? Et sunt valg tenkte du kanskje, men det er ikke nødvendigvis sant.

Forbrukerrådet mener produsentenes merking ofte villeder mer enn den veileder. For selv om smoothie ikke er tilsatt sukker, inneholder den fruktsukker som fordøyes i kroppen på samme måte som tilsatt sukker. Og 40 prosent mindre fett kan fortsatt være mye fett.

På Tines jordbæryoghurt er det store bilder av jordbær over hele pakken. Men visste du at den kun inneholder fire prosent jordbær? Og at pizza Grandiosa ikke inneholder skinke, men «pizzakjøtt» iblandet blant annet stivelse og soyaprotein?

Sorte oliven du kjøper i butikken er også trikset med. De fleste er farget sorte med fargestabiliseringsmiddelet E579.

Nettavisen har gjort en større kartlegging av en rekke matvarer. Her er noen eksempler:

• Syltetøy: Markedsføres som hjemmelaget selv om det er laget på en stor fabrikk. Det reklameres stort for at det ikke er tilsatt sukker, men har mye naturlig sukker.
• Smoothie: Inneholder flere kalorier enn brus, og er ikke så sunt som mange tror. Eksklusive bær- og fruktsorter trekkes frem i produktnavnet til tross for at det ofte er mer eple, appelsin og vanlige frukttyper i produktet.
• Granola: Navn, bilder og design gir inntrykk av at de inneholder en god del bær. Men enkelte har så lite som 1–2 prosent bær. Flere produkter er merket med «Uten tilsatt sukker», til tross for at det er tilsatt ingredienser som gir både søtsmak og kalorier.
• Fiskegrateng og fiskekaker: Ikke nødvendigvis et sunt valg. Fiskegrateng kan ha under 30 prosent fisk, og fiskekaker kan ha mer salt enn det er i enkelte typer salt potetgull.
• Kjeks og müslibarer: Produkter som Mellombar fra Eldorado antyder at det kan fungere godt som mellommåltid, men er egentlig mer å regne som godteri, ifølge ekspert.
• Potetgull: Det finnes flere typer potetgull som markedsføres som sunnere varianter. Men disse har omtrent like mange kalorier som vanlig potetgull og ofte langt mer salt.
• Godteri: Markedsføres ofte med «kun naturlige fargestoffer», men de naturlige fargestoffene er ikke noe bedre enn de kunstige, mener eksperter.
• Fruktklemmeposer for barn: Markedsføres ofte som sunne alternativer til frukt og bær. Men de har et høyt sukkerinnhold som følge av at de er kokt og most over lang tid. Svært tvilsom markedsføring, mener Forbrukerrådet.

– Smoothien kan være en ren kaloribombe

Forbrukerrådet kaller det sunnvasking når produkter med sunnhetsbudskap har høyt innhold av kalorier, fett, sukker eller salt, og gir et galt inntrykk av at dette er sunne produkter.

Jøran Hjelmesæth trekker frem smoothie og juice som eksempel på produkter som fremstilles langt sunnere enn de er.

– De inneholder minst like mange kalorier som brus med sukker. De har riktignok noen vitaminer og mineraler i tillegg, men det er likevel ikke så mye sunnere enn brus. Mange oppfatter nok smoothie som noe veldig sunt, så her tror jeg det er mange som lar seg lure, sier han.

Hjelmesæth er leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold. Han er også professor ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Han leder i tillegg Nasjonalt råd for ernæring.

Ved å gå inn på Mattilsynets matvaretabell kan man se at de fleste typer smoothie som selges i butikker har mellom 50 og 60 kilokalorier per 100 gram. Noen har enda mer. Hjelmesæth trekker frem Bendits smoothie med ananas og kokos som eksempel. Den har 64 kilokalorier per 100 gram/ml. Coca-Cola med sukker har til sammenligning 42 kilokalorier per 100 gram/ml.

Kalorier

Matvarer du kjøper i butikken skal ha en liste over næringsinnhold. Under energi kan man se hvor mange kalorier et produkt har. Se etter feltet for kcal. Kcal betyr kilokalorier, men det er det vi omtaler som kalorier i dagligtale.

– Smoothien kan være en ren kaloribombe. Drikker du en halvliter smoothie som i eksempelet over får du i deg mer enn 300 kilokalorier. Det er 50 prosent mer enn om du drikker en halvliter cola, sier Hjelmesæth.

Det er fruktsukkeret i smoothien som gir mange kalorier. Hjelmesæth anbefaler derfor heller å spise frukt og bær i naturform.

– Frukt er bedre for både fordøyelse og helse. Smoothie gir mindre metthetsfølelse og gir lite arbeid for tarmen. Spiser man et helt eple istedenfor et glass smoothie får man i seg mindre sukker og kalorier, og samtidig føler man seg mer mett, sier han.

Ernæringsekspert Erik Arnesen sier til Nettavisen at forskjellen på å spise rå frukt og å blende frukt som i en smoothie, er at fibrene i frukten ødelegges når man blender frukten.

– Når frukt inntas i flytende form tas sukkeret opp raskere i blodet. Det fører til en større og raskere stigning av blodsukkeret, sier han.

Barnemat som skrekkeksempel

Ernæringsfysiolog Synnøve Næss mener forbrukeren noen ganger kan bli lurt til å velge usunne matvarer.

– De fleste forbrukere kan synes det er vanskelig å lese næringsinnholdet på en matvare, og de vil derfor velge produkter som reklameres som «naturlig», «ekte», «uten tilsatt sukker» og så videre. Dette kan føre til at forbruker velger et produkt som er mindre sunt enn de egentlig ønsket seg, sier hun.

Hun mener klemmeposer med smoothie til babyer og barn kan fremstå særlig villedende.

– På pakningen kan det stå at produktet inneholder 100 prosent frukt og bær, og disse markedsføres ofte som sunne alternativer til frukt og bær. Men disse produktene har et naturlig høyt sukkerinnhold som følge av at de er kokt og most over lenger tid, sier hun.

– De vil derfor ha et mye høyere sukkerinnhold sammenlignet med ren frukt og bær. For små barn kan inntaket av sukker bli svært høyt ved å spise disse klemmeposene, forklarer ernæringsfysiologen.

Forbrukerrådet har fastslått at én pose fruktmos på klemmepose gir mer sukker enn små barn bør få i seg på én dag.

Dette svarer klemmepose-produsentene:

Produsentene bak fruktklemmeposene fra Nestlé, Hipp og Ellas kitchen er forelagt kritikken. Dette svarer de:

Kommunikasjonssjef i Nestlé, Axel Heiberg-Andersen:

– All barnematen vår følger selvfølgelig gjeldende krav og lovgivning, både når det gjelder næringsinnhold og merking. I frukt- og grønnsaksbaserte produkter, som smoothies, er energitettheten i produktet tilsvarende energitettheten i frukten og/eller grønnsaken det inneholder. Frukt inneholder naturlig sukker, og man finner det samme sukkeret i produktet.

Kategoridirektør Dina Burzic Medic i Jensen & Co, som står bak Ella’s Kitchen, skriver at deres fruktsmoothier består av 100 prosent most frukt:

– Vi tilsetter ikke sukker i noen av produktene våre, men har fokus på spennende smaker som kommer fra økologisk frukt og grønnsaker. Disse inneholder varierende mengder naturlig forekommende sukker. Vi har introdusert mange nye oppskrifter som inneholder frukt med lavere sukkerinnhold, for å redusere nivået av naturlig forekommende sukker i hele serien. Når det gjelder merking så merker man ikke produkter med naturlig forekommende fruktsukker i dag.

Produktspesialist Turi Øystese Andersskog svarer for Hipp, og påpeker at deres klemmeposer er uten tilsatt sukker:

– Produktene inneholder kun frukt, derav navnet 100% frukt på HiPP klemmeposer. På baksiden av forpakningen skrives det fruktpuré for å beskrive produktets innhold. Det vises i næringsinnholdet hvor mange sukkerarter produktet inneholder. Vi anbefaler å bruke klemposene våre utelukkende som dessert eller snack mens du er på farten - ikke som hovedmåltid.

Ikke så mye bær som det gir inntrykk av

Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog og daglig leder for Bramat.no, skrev i 2020 en rapport på oppdrag for Forbrukerrådet om sunnvasking.

I rapporten fastslås det blant annet at Forbrukerrådet mener flere juice og smoothier i butikkene er egnet til å villede forbrukerne, først og fremst på grunn av misvisende fremstilling av produktets sammensetning.

«Frukt- og bærsorter som oppfattes som mer eksklusive og sunnere, fremheves og nevnes i navnet til tross for at det er betydelig mindre av disse frukttypene og bærsortene i drikkene enn annen frukt», står det blant annet i rapporten fra forbrukerrådet.

Det har også Nettavisen funnet i butikk. Her er noen eksempler:

Bama mener det ikke er lureri å fremstille smoothie som sunt. De sier også de er tydelige på at det er mest smak av, og ikke nødvendigvis størst andel av, fruktene som trekkes frem. Les hele tilsvaret her:

– Skal drikkes med måte

Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bama, Pia Gulbrandsen, sier at deres smoothier kun inneholder frukt- og bærjuice og pure fra frukt og bær. Hun mener det ikke er lureri å fremstille smoothie som sunt.

– Det er ikke tilsatt sukker eller andre ingredienser i smoothie. Sukker fra frukt og bær er ikke et helseproblem. Det er tilsatt sukker myndighetene oppfordrer oss til å spise mindre av. Ellers tror jeg mange vet at det søte i frukt og bær kommer fra naturlig sukker. Så er det som med alt annet – det meste skal spises eller drikkes med måte, sier hun.

– Ekspertene sier det er sunnere å spise frukt enn å drikke frukt. Burde dette komme fram på smoothieflaskene?

– Problemet i Norge er ikke at folk får i seg for mye frukt og bær, men for lite. Selv om en smoothie gjerne består av flere frukter regnes den kun som en av fem om dagen. Slik sett betraktes den ikke på samme måte som ren frukt. Men vi oppfordres til å få i oss mer frukt så hvis smoothie kan bidra til det er det positivt, mener Gulbrandsen.

– På enkelte smoothier står det framhevet «uten tilsatt sukker» på forsiden. Samtidig inneholder produktet naturlig fruktsukker og er søtet på den måten. Legger dere opp til misforståelser her? Ville det ikke vært rart å tilsette sukker i noe som allerede er søtt?

Vi har rundt 25 smoothie-varianter, og fire av dem er merket på denne måten. To av dem fordi de ofte plasseres i meierikjølen sammen med drikker som er tilsatt sukker. De andre to fordi de ofte sammenliknes med energi- og proteindrikker som kan være tilsatt sukker. Ingen av våre øvrige smoothie-varianter er merket slik.

– På forsiden av produktet står det mest smak av for eksempel mango og pasjon. Men leser man bak ser man at det kun er 20 prosent mango og 3 prosent pasjonsfruktjuice. Samtidig er det over 50 prosent eple og appelsin. Er ikke dette lureri?

– Det står «mest smak av,» og mango og pasjon smaker mer enn eplejuice. Samtidig står det i ingredienslisten hvor mye det er av de forskjellige fruktene, sier hun.

– Tror du ikke folk tenker at det er mest av de frukt- og bærsortene som trekkes fram i produktnavnet?

– Jeg kan ikke si hva folk tenker. Vi erfarer at forbrukerne, og særlig barn, ønsker å vite hva smoothiene smaker. Vi er tydelige på at det er mest smak av og ikke nødvendigvis størst andel av disse fruktene, sier hun.

Er det egentlig Bare Bra?

Granola og enkelte typer frokostblandinger kan se og høres sunne ut, men en del typer inneholder mye sukker og energi. Både designelementer og det som står på emballasjen kan gjøre at usunne varianter fremstår som sunnere enn de er.

En gjennomgang Forbrukerrådet gjorde av granolaprodukter i 2019 viste at navn, bilder og design ga inntrykk av at de inneholder en god del bær. Dette viser seg ikke å være tilfelle, og enkelte har så lite som én til to prosent bær.

I Forbrukerrådets rapport påpekes det videre at i en del produkter er det tilsatt frukt og bær i form av sammensatte ingredienser.

«Bilder av frukt og bær i ubearbeidet form, og ord som fruktbiter, bringebærfras og ananaskrisp, kan være egnet til å villede, når det er tilsatt som blandingsprodukter bestående av mel, maltekstrakt, bærekstrakt og fortykningsmiddel», skriver Forbrukerrådet.

Et eksempel er granola fra Bare Bra.

Flere av produktene i denne serien er merket med «Uten tilsatt sukker» på forsiden, til tross for at det er tilsatt ingredienser som gir både søtsmak og kalorier. Bare Bra granola med kakao og bringebær har også bilde av ubearbeidet bringebær og kakao på forsiden, men granola-pakken inneholder to prosent frysetørket bringebær og to prosent kakao. Det er for øvrig mest havregryn i produktet. Det er 378 kilokalorier per 100 gram i denne typen granolablanding.

Forbrukerrådet skrev i rapporten fra 2020 at Bare Bra-serien er «overlesset med budskap og påstander som skal appellere til forbrukere som er opptatt av helse, men produktene har høyt innhold av fett og er i mange tilfeller er mer kaloririke sammenlignet med andre alternativer.»

AXA Granola Eple og Rosin er et annet eksempel på granola som reklamerer med at det ikke er tilsatt sukker. Det har kun tre prosent eple og tre prosent rosiner, og inneholder naturlig sukker selv om det ikke er tilsatt sukker.

I faktaboksen under kan du lese svaret til Orkla, som eier Bare Bra, og Lantmännen, som står bak AXA.

Dette svarer Orkla og AXA om granolaproduktene

Det er Orkla som står bak produktene til Bare Bra. Elisabeth Aandstad Ekheim, kommunikasjonsdirektør i Orkla Norge, har blitt forelagt kritikken i saken.

– Hva tenker dere om uttalelsene til Forbrukerrådet?

– Et ensidig fokus på kalorier sier ikke nødvendigvis noe om sunnheten til et produkt. Bare Bra Kakao og Bringebær er nøkkehullsmerket, som er helsemyndighetenes ordning for å vise at dette er et sunnere alternativ i sin kategori. Nøtter, frø og gryn i granolaene bidrar med de umettede fettsyrer som vi anbefales å spise mer av fremfor mettet fett, sier hun.

Ekheim sier at Orkla merker i henhold til regelverket som er laget for ikke å villede forbruker.

– Vi er alltid opptatt av å forbedre oss, og vi vil selvfølgelig se på merkingen vår dersom Mattilsynet mener vi ikke følger regelverket, sier hun.

– Hvorfor viser dere bilder av ferske bringebær på emballasjen når det er veldig lite - og frysetørket - bringebær i granolaen?

- Mange tilsetter selv friske bær eller frukt i kornmåltidene sine, og vi vil gjerne inspirere til gode serveringsforslag. I granolaen er det frysetørket bringebær fordi det gir den beste smaken og inneholder lite (naturlig) sukker sammenlignet med vanlig tørket frukt og bær. Denne mengden er det vi synes gir best smak, sier Ekheim.

– Her blir vel forbrukerne lurt, siden kakao og bringebær fremheves på pakningen, men så er det så lite av disse ingrediensene?

– Vi lever av tillit, og har verken ønske eller interesse av å villede forbrukerne. Vi merker i tråd med regelverket. Kakao og bringebær fremheves fordi de gir en karakteristisk smak på granolaen. Det er alltid viktig å vise hva matvarer smaker fordi ikke alle liker det samme, sier hun.

Kommunikasjonssjef Emelie Bontesse de Filippis i Lantmännen sier følgende om AXA Granola Eple og Rosin:

– AXA Granola Eple og Rosin inneholder ikke tilsatt sukker. Det er kun det naturlige sukkeret fra korn og frukt som produktet inneholder. Produktets navn beskriver innholdet (som er granola, eple og rosin) og er også ment for å gi forbruker en tydelig beskrivelse av produktets smak. Vi har ingen intensjon av å gi våre forbrukere feil forventninger til våre produkter.

Ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius fremholder overfor Nettavisen at det er mange gråsoner i regelverket, som hun mener produsentene utnytter.

– Bildene på pakken skal representere hva som er i produktet, sier hun og trekker frem Tines jordbæryoghurt med fire prosent jordbær som eksempel.

– Det er misvisende å ha et stort bilde av jordbær på pakken om det bare er lite grann jordbær i produktet. Men jeg skjønner jo produsentene også, når man skal selge jordbæryoghurt vil man ikke ha et bilde av mikrojordbær, sier Borchsenius.

Dette svarer Tine på kritikken:

– Godt innenfor regelverket

Kommunikasjonssjef i Tine, Sindre Ånonsen, sier:

– At det kan være ulike oppfatninger rundt merking av matprodukter, er vi klar over. Og at noen har et våkent blikk på hvordan næringsmiddelindustrien driver markedsføring, er også bra. Samtidig holder Tine seg godt innenfor regelverket når det gjelder merking av våre produkter. Og litt humoristisk sagt, så opplever vi vel at forbrukerne vet at de kjøper en yoghurt tilsatt bær - ikke bær tilsatt litt yoghurt. Så i dette tilfellet opplever vi ikke nødvendigvis at kritikken treffer så godt. Men igjen: Det er selvfølgelig tillatt å være av en annen oppfatning.

Hun mener enkelte produsenter også legger opp til misforståelser.

– Som når det står ikke tilsatt sukker på et produkt som har tilsatt fruktjuicekonsentrat, som inneholder fruktsukker. Dette er misvisende informasjon, mener hun.

Nettavisen har spurt Mattilsynet om det er lov å merke produkter med «ikke tilsatt sukker» når de har naturlig fruktsukker. Seniorrådgiver Nina Lødrup svarer:

– Hvis man merker et produkt med «ikke tilsatt sukker», og produktet har et naturlig innhold av sukker, bør formuleringen «med et naturlig innhold av sukker» også angis i merkingen. «Uten tilsatt sukker» må ikke forveksles med «sukkerfri».

Fiskeprodukter – ikke så sunt som du tror

Selv om fisk er sunt, er det ikke alle fiskeprodukter som er så sunne som man kanskje skulle tro. Fiskegrateng og fiskekaker inneholder ikke nødvendigvis så store mengder fisk, men består gjerne av en rekke andre ingredienser.

Verstingen blant produktene Nettavisen sjekket, er Kystens fiskegrateng fra Findus (390 gram). Den består av kun 19 prosent fisk.

Også andre produkter har liten prosentandel fisk, til tross for at produktet heter «fiskegrateng».

• Findus: Matlyst fiskegrateng familiens 1 kg: 24 prosent fisk (Alaska pollock).
• Findus: God gammeldags fiskegrateng originalen 540 gram: 30 prosent fisk (torsk).

• Fersk&Ferdig: Mors tradisjonelle fiskegrateng 400 gram: 33 prosent fisk (torsk).

– Det er viktig at forbrukeren følger med, og ikke minst gjelder det fiskeprodukter. Det er et område vi i Forbrukerrådet har vært opptatt av over tid, fordi vi ser at fiskeandelen kan variere veldig, sier Gunstein Instefjord, leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet.

Han mener eksemplene Nettavisen trekker frem, er i nedre sjiktet.

– Når andelen fisk er ned på 20-tallet, er det lavt. Selv om det ikke er noen regler på dette, blir det ikke et fullverdig fiskemåltid når fiskeandelen blir for lav, sier han.

– Om du forventer et sunt måltid når du kjøper et fiskeprodukt, er skepsis en god ting å ha med seg, oppfordrer han.

Det finnes fiskegrateng med langt større andel fisk enn i de nevnte eksemplene. For eksempel er det 50 prosent fisk i Fiskegrateng hjemmelaget 420 gram fra Lofoten.

Det er Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen som eier merket Fersk&Ferdig, og kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen svarer derfor på kritikken om fiskegrateng.

– Vi mener vår fiskegrateng er nettopp det den utgir seg for å være; en tradisjonell fiskegrateng. Hvis du søker opp oppskrifter på fiskegrateng, så vil de fleste inneholde mer eller mindre samme andel fisk som vi har i vår fiskegrateng. Dermed mener vi vårt produkt er riktig presentert slik det fremstår, sier hun til Nettavisen.

– Vi mener det ikke er naturlig å fremheve fiskeandelen mer, med mindre den har utpreget mye mer fisk enn i en tradisjonell fiskegrateng. Tradisjonelle fiskegrateng-oppskrifter inneholder gjerne 30-40 prosent fisk. Vår variant har 33 prosent torsk (Mors tradisjonelle fiskegrateng fra Fersk&ferdig, red. anm.) , og dermed er det omtrent like mye fisk i den som om du skulle laget fiskegratengen selv hjemme etter tradisjonell oppskrift, sier Søyland.

Nettavisens har også vært i kontakt med Findus med spørsmål om andelen fisk i fiskegrateng, men de har så langt ikke svart på vår henvendelse.

Fiskekaker - like mye salt som i potetgull

Fiskekaker høres sunt ut, men heller ikke her er alt som man tror.

Flere fiskekaker Nettavisen har sett på inneholder 50–60 prosent fisk. Det gjelder blant annet Fiskeriets fiskekaker 380 gram med hyse, sei, løk og gressløk, som består av 53 prosent fisk. Dette er lite sammenlignet med enkelte andre typer. For eksempel har Fiskeburger torsk og hyse 500 gram fra Lofoten 86 prosent fisk.

Fiskekaker er dessuten også en versting når det gjelder salt.

Som Nettavisen tidligere har omtalt, inneholder eksempelvis Lofoten hjemmelagde fiskekaker 1,3 gram salt per 100 gram. Det er like mye som Maarud Classic salt potetgull.

Du får i deg omtrent like mye salt ved å spise fire fiskekaker som ved å spise en pose salt potetgull.

Lise von Krogh er utdannet ernæringsbiolog fra Universitetet i Bergen, og driver sitt eget selskap, von Krogh Ernæring. Her gir hun råd til produsenter om riktig merking av mat og bruk av matregelverket. Hun forteller at det er mange vurderinger som tas før et produkt merkes og sendes ut i butikken.

– La oss ta fiskekaker som et eksempel. Et produkt kan ha et høyt proteininnhold, men samtidig et høyt saltinnhold. For produsenten kan dette være et dilemma. Skal man kjøre på med den nyttige påstanden om høyt proteininnhold, når produktet også har høyt innhold av et næringsstoff vi allerede får i oss for mye av? Spør de meg om råd så vil jeg fraråde det, fordi dette vil være villedende markedsføring. Sunnhet kan ikke utelukkende baseres på ett næringsstoff, men en totalvurdering av produktet, sier von Krogh til Nettavisen, og legger til:

– Har produktet høyt innhold av salt, tilsatt sukker eller mettet fett så er det ikke sunt selv om det har mye proteiner og vitaminer.

Les tilsvaret fra Lofoten og Fiskeriet/Rema 1000 i faktaboksen under:

Dette svarer produsentene av fiskekakene

Johannes Strøm, markedssjef i Lofoten, har svart på spørsmål om både saltinnholdet i fiskekakene deres, og den generelle kritikken om fiskekaker fra Lise von Krogh.

– Hva tenker dere om at fiskekakene fra Lofoten som er nevnt i saken inneholder like mye salt som Maarud Classic Salt potetgull?

– Våre fiskekaker er laget er en tradisjonell oppskrift, og for å lage skikkelig gode fiskekaker med god holdbarhet er vi avhengige av å bruke salt. Vi har jobbet nøye over tid med å redusere saltinnholdet i våre fiskekaker, og er stolte over at vi har lavere saltinnhold enn sammenlignbare produkter laget av kjøtt (for eksempel kjøttkaker) og at vi ligger godt under grenseverdien som er satt i Nøkkelhullsforskriften, sier han til Nettavisen om Lofoten hjemmelagde fiskekaker.

– Hva tenker dere om kritikken fra Von Krogh om fiskekaker?

– Vi er enige i at sunnhet ikke skal baseres på et næringsstoff, men en totalvurdering av produktet. Fiskekaker inneholder sunt fett, lite karbohydrater og er rik på proteiner og jod. Saltinnholdet er lavere enn andre sammenlignbare produkter. Totalt sett er vi trygge på at fiskekaker er et sunt middagsvalg, sier Strøm.

Det er Rema 1000 som eier Fiskeriet. Line Aarnes, kategori- og innkjøpsdirektør i Rema 1000, påpeker at de har mange fiskekake-varianter fra både Fiskeriet og Lofoten med over 80 prosent fisk, og et saltinnhold på én prosent eller lavere.

– Vi ønsker at kundene skal kunne velge, og ikke alle vil velge en burger med 86 prosent fisk. Vi tilbyr ulike varianter med variasjon i fiskeinnhold for at kunden skal kunne få et produkt som passer deres smak og livssituasjon, sier Aarnes.

– Vil føle seg lurt

Markedsføringsekspert Trond Blindheim, som er dosent ved Høyskolen Kristiania, reagerer på at mange varer markedsføres som for eksempel et fiskeprodukt, selv om det inneholder lite fisk.

– Det er litt suspekt, og her synes jeg lovgivningen er for slapp. Mange forbrukere vil nok oppleve det som villedende når det står fiskegrateng på emballasjen og det er så lite fisk i varen, sier han til Nettavisen.

– Blir folk lurt?

– Jeg tror mange forbrukere vil føle seg lurt når de leser det som står med liten skrift på pakningene, sier han.

En annen kategori der produktnavnet ikke alltid går helt overens med innholdet, er elgkjøtt. Du trodde kanskje at produkter som heter «elgkarbonade» og «elgpølse» hovedsakelig består av elgkjøtt? Da må du tro om igjen.

Her er tre eksempler på det motsatte:

• Elgkarbonader fra Smedstuen Gård: 40 prosent elgkjøtt og 20 prosent svin, sammen med en rekke andre ingredienser.
• Elgkarbonader 3 stk fra Brødr Ringstad: 40 prosent elgkjøtt, 20 prosent svin og 7 prosent storfekjøtt, sammen med andre ingredienser.
• Elgpølse - 255g Rekedal: storfekjøtt er listet som første ingrediens, som betyr at det er mest av denne ingrediensen, deretter står det at det er 18 prosent elgkjøtt, samt svinekjøtt og spekk, sammen med andre ingredienser.

Produsentene forklarer hvorfor det er mer enn bare elgkjøtt i produktene. Se tilsvaret deres i faktaboksen under:

Dette svarer elgmat-produsentene

I en e-post til Nettavisen skriver Rakel Rekedal i Rekedal Pølsefabrikk at årsaken til at de bruker mer enn bare elgkjøtt er for å holde prisnivået likt på alle deres pølser.

– Om vi skulle brukt kun elgkjøtt ville det ha blitt en veldig dyr pølse. Det blir også en bedre spekepølse når den blandes med annet kjøtt. Dette er godkjent av Mattilsynet. Det er opplyst om hvor mye prosent elgkjøtt som er tilsatt pølsen, sier hun.

Arne K. Sandin, produktansvarlig elg for Smedstuen AS, sier at elgkarbonadene er en av bestselgerne deres, og har vært det i 25 år.

– Til 100 gram elgkarbonader benyttes 60 gram kjøtt, noe som er normalt kjøttinnhold i karbonader. Av dette utgjør elgkjøttet to tredjedeler, og vi ligger dermed i øvre sjiktet av andel elgkjøtt, sier han.

Han sier at de har blandet svinekjøtt i elgkarbonadene for å få frem en karbonade med en saftig substans som kundene kjøper igjen og igjen.

Daglig leder Kjell Ringstad i Brødr Ringstad sier at de bruker sin kompetanse for å lage gode og velsmakende produkter. Han forklarer hvorfor det er brukt andre typer kjøtt enn kun elg i elgkarbonadene deres:

– En elgkarbonade vil aldri kunne inneholde 100 prosent elgkjøtt, og det er viktig å tilsette svinekjøtt og andre ingredienser for at det skal vi bli et flott velsmakende produkt. Det betyr også mye for oss at produktene er produsert innenfor lovverket sine retningslinjer, og at ingredienslisten er i henhold til det, sier han.

Ingen krav

Selv om forbrukere kan føle seg lurt når andelen råvare er veldig lav, har produsentene og leverandørene sitt på det rene så lenge de angir mengden i ingredienslista.

Nina Lødrup, seniorrådgiver i Mattilsynet, forteller at det i de fleste tilfeller ikke er noen regler som stiller krav til hvor mye av en råvare det må være i et produkt for at det kan brukes i produktnavnet.

– Det er ingen minimumskrav. Men om du kaller noe en kjøttsuppe, og det er tre prosent kjøtt i suppa, kan det være på grensen til villedning. Forutsatt at produktet er riktig og tydelig merket, er det ingen bestemt grense for hva som er greit, sier hun til Nettavisen.

Det reagerer Blindheim på.

– Jeg synes det burde være en minstegrense, men hvor stor den bør være, vet jeg ikke, sier han.

Lødrup forteller at merking, presentasjon, og markedsføring skal være korrekt, gi forbruker tilstrekkelig informasjon og ikke være egnet til å villede.

– Som forbruker skal det være lett å sammenligne ulike produkter, og det skal god og riktig merking hjelpe deg med, sier hun.

– Blir stadig mer irritert

Thor Øivind Jensen, førsteamanuensis emeritus ved Universitetet i Bergen, har jobbet mye med blant annet matpolitikk og markedsregulering. Han mener det er viktig at navnet på et produkt avspeiler innholdet.

– Blir forbrukerne lurt når navnet på en råvare brukes i navnet på et produkt, og det er lite råvare?

– Selvfølgelig er det lureri. Forbrukerne blir stadig mer irritert over dette. Det blir imidlertid bedre, med strengere kontroll, EU-regler og offentlig debatt, sier han.

Han mener god informasjon er viktig for forbrukerne, og helt sentralt for de gode produsentene – ikke minst de norske.

Jensen mener regelverk er viktig for å ikke undergrave mat laget på den ordentlige måten. Han forklarer at hjemmelaget syltetøy, som faktisk er hjemmelaget og selges på små utsalgssteder, må bli mye dyrere enn syltetøy som er masseprodusert og feilaktig kalles hjemmelaget.

– Regelverk hemmer noe produktutvikling, men gagner andres produktutvikling, sier Jensen.

Mattilsynet mener imidlertid at ordet hjemmelaget kan benyttes selv om produktet ikke bokstavelig talt er laget hjemme på kjøkkenet hos noen, opplyser Lødrup.

– Det kan være kvaliteter ved produktet eller produksjonsmåten, som gjør at det i enkelte tilfeller kan være akseptabelt å bruke et slikt utsagn, sier hun.

Syltetøyprodusent Nora eies av Orkla, og Elisabeth Aandstad Ekheim, kommunikasjonsdirektør i Orkla Norge, sier at de har til gode å høre om forbrukere som tror Nora hjemmelaget syltetøy faktisk er hjemmelaget; på kjøkkenet i et privat hjem. Les hele tilsvaret i faktaboksen under:

Orkla svarer om Nora hjemmelaget syltetøy

Elisabeth Aandstad Ekheim, kommunikasjonsdirektør i Orkla Norge, forklarer hvorfor Nora kaller ett av syltetøyproduktene for hjemmelaget, når det er laget på fabrikk.

– Hjemmelaget er brukt som en referanse til smak og kvalitet og ikke til produksjonssted. Denne merkingen er i tråd med Mattilsynets veiledning for bruk av begrepet, sier hun.

Hun mener at forbrukeren ikke blir lurt av navnet hjemmelaget.

– Nei, vi har til gode å høre om en eneste forbruker som faktisk tror at Nora Hjemmelaget syltetøy er laget på kjøkkenet i et privat hjem. Vårt inntrykk er at forbrukerne skjønner at dette er henvisning til kvalitet og ikke til produksjonssted, sier Ekheim.

Sunnere potetgull? – Lurt av reklamen

En annen kategori Nettavisen har sett på, er snacks som fremstilles som sunnere alternativer enn «vanlige» potetgullvarianter. Tre av variantene vi har sett på, har langt mer saltinnhold og cirka like mye kilokalorier som Maarud classic salt potetgull.

• Poppa: Quinoa chips creme fraiche: 3,4 gram salt – og 453 kcal per 100 gram.
• Nice: Linsechips med smak av rømme og løk: 2,2 gram salt – og 463 kcal per 100 gram.
• Maarud: Superchips salt 35 prosent mindre fett: 2,6 gram salt og 472 kcal per 100 gram.

Til sammenligning har Maarud classic salt potetgull 1,3 gram salt – og 500 kcal per 100 gram.

Nettavisen har tidligere skrevet om «sunn snacks». Da uttalte fedmeprofessor Jøran Hjelmesæth blant annet følgende:

– Jeg tror folk blir lurt av reklamen. Når de leser mindre fett, tenker de mye færre kalorier, som ikke nødvendigvis er riktig.

Hjelmesæth mener det har lite eller ingenting å si i et helseperspektiv om du velger såkalt «sunt» potetgull fremfor vanlig potetgull.

Sofie Oraug-Rygh, direktør kommunikasjon og myndighetskontakt i Scandza, som eier Poppa, sier at det er mer salt i produkter med mindre fett. Også Rema 1000, som eier Nice, og Maarud har fått svare på kritikken. Les tilsvarene deres i faktaboksen under:

Dette svarer chips-produsentene

Det er Scandza som eier Poppa, og Sofie Oraug-Rygh, direktør kommunikasjon og myndighetskontakt i Scandza, har blitt forelagt uttalelsene til Hjelmesæth.

– Poppa er en luftig snacks med mindre fett enn vanlig chips. Vi er opptatt av å markedsføre det som kun det. Det står tydelig på forsiden av posen at det er en snack med mindre fett og det står også antall kalorier. Vi kaller det ikke sunn snack, sier hun til Nettavisen.

Hun sier at det ofte er mer salt i snacks med mindre fett enn i vanlig chips.

– Derfor har vi de siste årene jobbet med å redusere saltet i Poppa-produktene. I Poppa Sweet Potato Chips Sour Cream & Herbs og Poppa Potato Chips Spanish Paprika har vi redusert fra 3 gram salt til henholdsvis 2,1 gram salt og 2 gram salt, sier hun.

Oraug-Rygh sier at i Sørlandschips Original er det 1,3 gram salt. Poppa produseres av Sørlandschips.

Også Rema 1000, som står bak Nice linsechips, har svart på kritikken fra Hjelmesæth, samt spørsmål om hvorfor det er så mye salt i linsechipsene med rømme og løk.

– Potetgull er et koseprodukt, så her vil mengden man spiser være avgjørende. Nice Linsechips-posen inneholder 80 gram snack, som er under halvparten av en vanlig pose. Den inneholder også fiber som bidrar til metthetsfølelse, sier Line Aarnes, kategori- og innkjøpsdirektør i Rema 1000, til Nettavisen.

– Rema er medlem av saltpartnerskapet, og har forpliktet oss til å bidra til mindre salt i kostholdet. Resepten på produktet ble derfor endret ved nyttår, og den nye resepten har 2,2 gram salt, som er mindre enn de fleste typer vanlig potetgull, sier hun.

Pressekontakt Cathrine Moksnes i Maarud, som produserer Superchips, sier at det som markedsføres på Superchips er at det er mindre fett - og det er det.

– Fett er noe annet enn kalorier. Snacks kan fint spises som en del av et variert kosthold når man skal hygge seg, men vi vil ikke si at det er sunt. Noen produkter har mindre fett. Vi vet det er en del forbrukere som ønsker det, så derfor opplyser vi om det på pakningen, sier hun til Nettavisen.

«Fruktgodteri» like kaloririk som originalen

Ernæringsekspert Erik Arnesen mener mange produsenter utnytter gråsoner i regelverket.

– Om produktet inneholder en viss mengde av et vitamin kan man fremheve det vitaminet selv om det egentlig ikke har helseeffekter. For eksempel at det «bidrar til å opprettholde et godt immunforsvar». Man kan ikke si at det faktisk gjør deg friskere, men man kan formulere seg slik at det gir inntrykk av det, sier han.

Arnesen sier videre at det ikke bare er ernæringspåstander som selger. Ord som «naturlig» blir også gjerne oppfattet som et budskap om sunnhet, mener han.

– Dette kan man for eksempel se på en del godteri, som er merket med «naturlige fargestoffer». Men de naturlige stoffene gir ikke noen flere helsefordeler enn de kunstige fargestoffene, fremholder han.

Et eksempel på godteri som merkes med «naturlige fargestoffer» er Malacos «Godt & Blandet Ekte frukt & bær». Det skal også nevnes at det kommer frem av ingredienslisten at det er brukt konsentrat fra diverse frukt og grønt.

– Dette er ikke hva folk flest forbinder med ekte frukt og bær. Her er det brukt konsentrater og juice, og det er tilsatt sukker utover dette, sier Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.

Han trekker frem at kaloriinnholdet ikke er bedre enn «Godt & Blandet Original». «Ekte frukt og bær»-posen har 352 kilokalorier per 100 gram, mens originalen har 347 kilokalorier per 100 gram.

– Du får muligens i deg flere vitaminer. Men man vet at juice og konsentrat har en annen effekt på kroppen en hel frukt, fordi man går glipp av de positive effektene av kostfiber. Dette produktet er fortsatt godteri, konstaterer Instefjord.

Dette svarer Malaco

Tone Kvarv Lillebo, markedssjef i Malaco, har blitt forelagt kritikken fra Instefjord, og svarer på spørsmål knyttet til fremstillingen av produktet.

– Hva er hensikten med å reklamere for naturlige fargestoffer og fremheve ekte frukt og bær, når det er brukt konsentrater og juice?

– Godt & Blandet Ekte frukt inneholder 50 prosent frukt fra konsentrert puré og fruktjuice. Konsentrert frukt juice og frukt puréer er å betrakte som frukt ifølge lovgivningen. Vi bruker konsentrat og juice av frukt og bær for å få frem en frisk og naturlig smak, dette er også fremhevet på baksiden av pakningen, sier hun.

– Her blir jo forbrukeren lurt til å tro at det er sunnere med den ene varianten, men så er det jo ikke nødvendigvis slik?

– Godt & Blandet Ekte frukt markedsføres ikke som et sunnere produkt, det er plassert i godterihyllen og forsøker ikke å fremstå som sunnere enn annet godteri. I ingredienslisten på baksiden av pakningen fremkommer det tydelig at produktet er basert på eplepuré og konsentrert pære juice, disse komponentene inneholder fruktsukker som bidrar til at sukkerartmengden blir på linje med annet godteri som for eksempel Godt & Blandet original. Fruktsukkeret erstatter raffinert sukker og andre sukkerarter for en mer naturlig og frisk smak.

Sorte oliven er ikke som du tror

Sorte oliven med fargestabiliseringsmiddelet E579 er et annet eksempel på en matvare der du får noe annet enn det du tror.

For noen år siden skrev danske Jyllands-Posten at halvparten av sorte oliven man kjøper på glass i danske butikker, i virkeligheten er grønne oliven som er blitt farget sorte. Dette fant de ut ved å undersøke om olivenene inneholdt fargestoffet E579.

Nettavisen har sett på sorte oliven i de norske butikkhyllene. Samtlige av glassene vi fant i butikken hadde E579 på ingredienslista.

Bjarte Aarmo Lund forsker på strukturkjemi ved UiT Norges Arktiske Universitet. Han forteller at svartfargen kommer av en egen miks av salt og lut som fører til en oksidering.

– E579 stabiliserer denne fargen og gjør den kraftigere, sier han.

Jørgen Lund importerer olivenolje gjennom selskapet Livio Norge, og er ekspert på oliven. Til Forskning.no har han forklart at oliven egentlig skifter farge fra grønn til sort først ved naturlig modning.

Han forklarer at fullmodne og mørke oliven er vanskelige å håndtere, fordi de kan falle av treet før innhøsting.

– Det er lettere å plukke grønn oliven med maskiner, og farge dem med stoffet E579, og kalle det sort oliven, sier han.

I bildet over ser du sorte oliven fra Rema 1000. Line Aarnes, kategori- og innkjøpsdirektør i Rema 1000, sier at de er opptatt av å levere varer av høy kvalitet, produsert og solgt på en ansvarlig måte.

– Her følger vi det som er bransjestandard, men vi skal fremover gjøre en vurdering på om vi skal merke enda tydeligere at det er grønne oliven, sier hun til Nettavisen.

Ikke skinke på Grandiosa

Pizza Grandiosa inneholder også noe annet enn det de fleste tror. Det står riktignok ikke på pakken noe sted at det er ost og skinke på pizzaen, men spør du folk hva som er på en grandis så vil nok de fleste svare nettopp ost og skinke. På ingredienslisten på baksiden av pakken kan man imidlertid lese at pizzaen ikke inneholder skinke, men såkalt pizzakjøtt.

Om du ikke vet hva pizzakjøtt er får du forklaringen i parentes: storfekjøtt, vann, soyaprotein, hvetestivelse, stivelse, salt, krydder, krydderekstrakt, konserveringsmiddel (E250).

Hvor stor andel storfekjøtt det er i pizzakjøttet oppgis ikke. Nettavisen har spurt Grandiosa-leverandøren Orkla om dette. Vi har også spurt hvorfor det ikke brukes vanlig skinke, og om det handler om pris.

Kommunikasjonsdirektør i Orkla ASA, Dag Olav Stokken, svarer:

– Pizzakjøtt er et magert farseprodukt som blant annet inneholder storfekjøtt og soyaprotein. Andelen storfekjøtt er 40 prosent. Kjøttet i Grandiosa Original har vært uforandret i mange år og er en del av den unike smaken som utgjør favorittpizzaen til mange nordmenn. Å sammenligne med andre typer kjøtt er ikke en relevant problemstilling. Grandiosa Original skal smake slik vi vet mange elsker den.

– Hvorfor oppgir dere ikke på pakken at andelen storfekjøtt i pizzakjøttet er 40 prosent?

– Merkingen er i tråd med forskriften hvor ingrediensene står i rekkefølge etter hvor høy andel de har i produktet. Samtidig er vi åpne om dette når vi får forespørsler om kjøttandel fra media eller andre, sier Stokken.

Fremstilles som sunne – og er fulle av kalorier

I Forbrukerrådets rapport er det også gjort en gjennomgang av kjeks og müslibarer. Her er det mange produkter «som roper om å bli sett på som sunne alternativer», står det i rapporten.

Det påpekes videre at mange kjekstyper med sunnhetsbudskap har høyt innhold av kalorier, fett, sukker eller salt. Forbrukerrådet mener dette gir et galt inntrykk av at dette er sunne produkter.

De skriver at det gjerne fremheves én sunn ingrediens, nemlig fullkorn.

«Til tross for innhold av fullkorn, inneholder de fleste av disse like mye, eller mer sukker enn de tradisjonelle typene. (...) Det er ingen tvil om at det er sunt med fullkorn, men produktenes innhold av fett, sukker og energi gjør at disse produktene har en ugunstig ernæringsprofil totalt sett», heter det i rapporten.

Bramat.no testet flere ulike havrekjeks sommeren 2020, deriblant Kornmo fullkornscookies med sjokolade fra Sætre. De skrev at kjeksen hadde bra andel med fullkorn og bra med fiber, men samtidig en del sukker og mettet fett. Innholdet av energi, fett, sukker, fullkorn og lignende, er akkurat likt i dag som det var i 2020, noe Nettavisen ser bak på pakken av kjeksen.

I faktaboksen under kan du lese Orklas tilsvar. Det er de som eier Sætre - produsenten av Kornmo fullkornscookies.

Svarer på kritikken: Derfor fremmes fullkorn på Kornmo fullkornscookies

Det er Sætre som har produsert Kornmo fullkornscookies med sjokolade, og det er Orkla som eier Sætre. Elisabeth Aandstad Ekheim, kommunikasjonsdirektør i Orkla Norge, har blitt forelagt kritikken i saken.

– Hvorfor fremhever dere fullkorn når det samtidig er en del sukker og mettet fett?

– Kornmo fullkorncookies har 37 prosent mindre sukker enn gjennomsnittet i cookieskategorien, sier hun, og viser til en beregningen gjort på topp 20 produkter, som utgjør 93 prosent av volumet i cookieskategorien, som Nielsen og norsk dagligvarehandel benytter.

Ekheim sier at fullkorn gir en helt annen smaksopplevelse, og derfor har de fokusert på denne ingrediensen på emballasjen.

– Her blir vel forbrukeren lurt til å tro at kjeksen er sunn?

– Kornmo fullkornscookies er et bedre alternativ fordi den har lavere sukkerinnhold, lavere kaloriinnhold og høyere fiberinnhold enn andre cookies, sier hun, og viser igjen til beregningen gjort av Nielsen på topp 20 produkter i cookieskategorien.

Cathrine Borchsenius nevner müslibaren Mellombar som et annet eksempel på et produkt som virker sunnere enn det er.

– Her har de funnet et navn som funker. Navnet antyder at det kan fungere godt som mellommåltid. Men her er det mye raske karbohydrater og lite fiber, protein og andre næringsstoffer. Det er ikke ulovlig å kalle det Mellombar, men det er et navn som gir forbrukeren et inntrykk om at dette produktet er noe annet enn det egentlig er. Dette er ikke et sunt mellommåltid, men mer som godteri, sier Borchsenius.

Det er Norgesgruppen som eier Eldorado, som produserer produktet Mellombar. Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen, sier til Nettavisen at de ikke fremstiller Mellombar som et sunt produkt. Se hele tilsvaret i faktaboksen under:

Dette svarer produsenten av Mellombar på kritikken

Eldorado, som er produsenten bak produktet Mellombar, eies av Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen. Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen, er forelagt kritikken fra Cathrine Borchsenius.

– Navnet Mellombar er rett og slett en slang-variant av betegnelsen som ofte brukes på denne typen produkter: mellommåltidsløsninger. Vi mener den fungerer godt som litt energipåfyll mellom slagene, og har bevisst gjort enhetene små, så kalorinivået blir lavt, sier hun, og fortsetter:

– Vi mener vi ikke kommuniserer produktene som sunne, det kommer tydelig frem på emballasjen hva produktene inneholder, som blant annet er sjokolade.

Søyland sier at Norgesgruppen mener Mellombar er et bedre alternativ enn sjokolade og godteri, blant annet fordi det inneholder mer fiber og mindre sukker.

– Men Mellombar er ikke ment å erstatte vanlig mat, og er som så mye annet et produkt man bare bør spise av og til. Vi har for øvrig redusert sukkerinnholdet i flere av variantene, og jobber med å få sukkerinnholdet ned i de øvrige variantene, sier hun.

Ernæringsfysiolog Borchsenius sier sunnvasking ikke bare handler om at produkter skal virke sunnere. Det kan også innebære å bruke ord og formuleringer som gir inntrykk av at produktet har spesielt høy kvalitet.

– Dette kan være begreper som «100 prosent naturlig», «original», «ekte skinke» og så videre. Men hva er egentlig uekte skinke? spør Borchsenius.

Nettavisen har spurt produsenten Nortura om akkurat dette. De viser til en artikkel på egne nettsider hvor det blant annet står at Gildes ekte kokt skinke lages av «ekte og godt svinekjøtt fra norske gårder» og at den «består utelukkende av renskårede kjøttstykker fra skinka på grisen».

Grønnvasket markedsføring

En del mat markedsføres som bærekraftig. Bærekraftig matproduksjon skal være bra for både planeten og helsa.

Forbrukertilsynet har tidligere omtalt en internasjonal gjennomgang av en rekke produkter der det ble brukt vage, feilaktige eller udokumenterte påstander som ga varene et inntrykk av å være mer miljøvennlig enn de faktisk er. Forbrukertilsynet kaller dette grønnvasking.

Gunstein Instefjord, leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet, sier at det er all grunn til å være oppmerksom på grønnvasking.

– Folk er blitt mer opptatte av å spise sunt og hva som belaster miljøet. Det er all grunn til å frykte at man spiller på dette i markedsføringen, sier han og legger til:

– Mange produsenter kommer med påstander om både sunnhet og miljø som ofte kan være overdrevne eller direkte villedende. For forbrukeren er det fort gjort å gå i fella.

I Forbrukerrådets matvaregjennomgang fra 2019 nevnes merkingen «soyafri» som et eksempel.

«Vi mener denne merkingen også uriktig spiller på forbrukernes ønske om å bevare regnskogen, og bidrar til forvirring. Regnskogfondet anslår at 75 % av soyaproduksjonen går til dyrefôr. Soya til konsum for oss mennesker er både sunt og bærekraftig. Soya inneholder den typen planteprotein som er av best kvalitet, og som gir oss alle de aminosyrene vi trenger. For en som ikke spiser animalsk mat, kan soya være en viktig og næringsrik råvare».

Begrepet «soyafri» brukes på flere vegetarprodukter, noe Nettavisen har funnet flere eksempler på.

• Liv Laga vegetarburger original.
• Liv Laga miniboller hvitløk og urter.
• Liv Laga vegetar pytt-i-panne.
• Liv Laga Vegetargrill Røkt.

«Hadde disse produktene inneholdt soya, skulle produktenes innhold av soya være tydelig merket, da soya er et allergen. Å merke produktene med «fri for soya» eller «soyafri» er derfor misvisende og unødvendig», skriver Forbrukerrådet.

Administrerende direktør i Hoff, Ingeborg Flønes, er forelagt kritikken og svarer:

– At våre Hoff Liv Laga produkter er soyafri mener vi er en faktaopplysning som er viktig for mange forbrukere. Vi får stadig henvendelser fra forbrukere som spør om våre produkter inneholder soya. Mange forbrukere synes det er vanskelig å orientere seg i ingredienslisten, og derfor har vi tydelig merking på fremsiden av pakningen. Siden mange vegetarprodukter er soyabasert er det å tilby produkter som ikke inneholder soya en måte å differensiere oss på. Proteinkildene i Hoff Liv Laga er blant annet ulike linser, bønner, kikerter og erteprotein.

Skal undersøke miljøpåstander

Gunstein Instefjord sier til Nettavisen at Forbrukerrådet nå vil bruke tid på å kartlegge hva som er praksis om miljøpåstander i markedsføringen. I 2021 skrev Forbrukertilsynet at et europeisk nettverk av nasjonale forbrukermyndigheter har undersøkt miljøpåstander i markedsføring på alt fra klær og kosmetikk til husholdningsutstyr. Men Instefjord i Forbrukerrådet ser tendens til grønnvasking også i matbransjen.

– Det er økende bruk av klima- og miljøpåstander også i dagligvarebransjen, og da er det viktig at vi fører tilsyn med at påstandene som fremsettes ikke er villedende for forbrukerne. Vi kommer for eksempel til å se nærmere på Toros egen merkeordning for lavt klimaavtrykk, og på markedsføringen av Coop sin Änglamark-serie. En annen aktør vi har merket oss som i meget stor grad bruker påstander om bærekraft, er Lambi, sier Tonje Drevland, seksjonssjef i Forbrukertilsynet, til Nettavisen.

Hun påpeker at de også ser en økende bruk av påstander om at en matvare er økologisk og at betydningen av dette kanskje overdrives i enkelte sammenhenger.

– Økologisk betyr ikke nødvendigvis at man kan hevde at produktet er miljøvennlig, sier Drevland.

Reklamefilm skapte splid

I fjor reagerte Forbrukertilsynet på to reklamefilmer for Soft Flora fra Mills, der de mener det er benyttet grønnvasking. Den ene reklamefilmen, «Soft Flora - rett fra åkeren!», viser en klimademonstrerende ungdom i en rapsåker, og i reklamen sier han «Soft Flora? Det er jo plantebasert! Det kan jeg spise». Forbrukertilsynet mener at reklamefilmen som helhet fremstår som en generell bærekraftspåstand.

Nettavisen har fått tilgang på brevene som er sendt mellom Forbrukertilsynet og Mills.

Forbrukertilsynet forklarer hvorfor miljøpåstanden oppleves villedende:

«Forbrukertilsynet oppfatter det slik at grunnlaget for miljøpåstanden er at Soft Flora er laget med plantebaserte råvarer, herunder raps. Så vidt vi kan se er det ikke vesentlig større andel rapsolje i Soft Flora enn i andre smøremyke smøralternativer, og vi stiller spørsmål ved om dette i seg selv kan være nok til å begrunne en slik miljøpåstand, også dersom andelen rapsolje hadde vært vesentlig høyere. Utgangspunktet for slike påstander er at man må kunne dokumentere at produktet gjennom hele livssyklusen («fra vugge til grav») har vesentlige bærekraftsmessige fordeler sammenlignet med tilsvarende produkter», skriver Forbrukertilsynet til Mills.

Mills står imidlertid på sitt. I sitt svar til Forbrukertilsynet viser de til en analyse de nylig har gjennomført, og fremholder at Mills sine plantebaserte margariner har et vesentlig lavere klimaavtrykk enn Tine meierismør.

Varsler gjennomgang

Ernæringsekspert Erik Arnesen sier det er gjort flere undersøkelser som viser hvordan forbrukerne tolker «sunnhetsmerking».

– Folket er villig til å betale mer for produktene om de gir løfter om sunnhet. Så merkingen har effekt på salget, sier han.

Leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet, Gunstein Instefjord, forteller at de går gjennom merking av matvarer med jevne mellomrom, og at de nå jobber med tester av flere varer. Nina Lødrup i Mattilsynet forteller at de fører årlige tilsyn for å sikre mattryggheten. I tillegg følger de opp enkeltsaker og bekymringsmeldinger fra publikum.

Lødrup sier det kan få ulike konsekvenser dersom produsentene bryter reglene.

– Det kommer an på hvor alvorlige regelbrudd det er, og om virksomheten ønsker å rette seg etter regelverket, sier hun og legger til:

– Et vanlig virkemiddel er at vi fatter vedtak om at merkingen må endres.