Nå i juli og august modnes det bær i skogen. Innimellom trærne vil det da dukke opp fargerike gestalter – tilsynelatende påmontert bærplukkere på hendene. Skogens karnivore firfotinger vil forbløffet løfte på et øyebryn ved synet av disse tvikrokete inntrengerne som roter med framlabbene i lyngen. De vil reise bust, klø seg bak øret, holde avstand og sterkt betvile disse fremtoningenes egnethet som måltid.

Men folk vil fylle bøtter og spann. En tidløs tradisjon holdes i hevd. Vitaminer, mineraler og antioksidanter er livsnødvendige stoffer for å holde sykdommer unna og helsa ved like.

 

Parallelt med bærsanking pågår det i samfunnet en gryende oppvåkning og økende bevissthet om stedegne ressurser, om ureist og kortreist mat – og om urgammel bruk av flere viltvoksende mat- og nytteplanter. En betydelig del av menneskets overlevelse og framvekst skyldes kunnskap om urters basale kvaliteter. Hva er vel smaken av Norge uten lokale råvarer?

Kan brukes allerede i mai

Ofte trenger man ikke bevege seg langt fra stuedøra før en så å si vasser i struttende, ville matplanter. En frodig representant for de staute og høyreiste urtene er geitrams (latin: Epilebium/Chamerion Angustifolium).

Denne planten har garantert vært god å ty til i fordums tider, da særlig i vårknipa. Spirene kan tyte opp av jorda allerede i mai – alt etter nær sagt vær og føre. Hvis næringstilgang, temperatur og nedbør er gunstig, kan de vokse til rundt 1,5 meters høyde i løpet av noen uker. De rosa blomstene som kommer til syne i juli, dekker 20-30 cm av stengeltoppen. På dette stadiet kan urten iallfall ikke forveksles med noen annen art.

 

Svensk bomull

Geitrams er en pionerplante på skogbrannherjede områder, og blir derfor kalt eldmerkje. Den trives på nitrogenholdig jord og etablerer seg raskt i hogstfelt. Langs de nyanlagte jernbanelinjene på 1800-tallet ble den en flittig kolonisator. Til ære for arbeiderne fikk den benevnelsen rallarrose.

De meterlange røttene brer seg i alle retninger. I løpet av vekstsesongen utvikler hver eneste plante opptil 80 000 frø, noe som røper spredningskapasiteten. Hvert enkelt frø er utstyrt med en hvit, ullaktig dusk til å fly med. Denne frøulla er benyttet som isolasjonsmateriale i både votter og sko. Den er til og med anvendt til putefyll. Av en eller annen grunn ble den kalt «svensk bomull».

Mangfoldige bruksområder

Bruksområdene er ellers mangfoldige og varierte. I folkemedisinen ble rota malt opp og kokt med rømme og havremel til en grøt. Denne ble lagt som omslag på giktbrudne rygger og på alle typer utvortes skade. Væsken fra stilken ble smurt på sår og kviser. – Også bladene kan legges direkte på sår og insektstikk. Dertil kan de gjøre tjeneste som lindrende omslag på hudutslett og solforbrenninger.

Innholdsstoffene i geitrams består av flavonoider, garvestoffer, vitamin A og C, fytosteroler, pektin og sukkerarter.

 

Hjelper mot plager

Ved betennelser og sår i munn og svelg kan en gurgle med geitramste. Ved lignende plager i mageregionen hjelper det med avkok av teen. For ordens skyld: Te lages ved å helle kokende vann over tørkede blad og eventuelt blomster, og la dette trekke noen minutter.

Avkok betyr å koke deler av planten en viss tid. – For øvrig er geitrams nyttet på forskjellig vis ved både diare og forstoppelse. Avkok av blad og blomster stimulerer utskillelsen av slim i åndedrettsorganene, noe som hjelper og letter ved anfall av astma. Kikhoste kan behandles med te av geitrams.

 

Denne teen er også god mot skjørbuk, og den styrker immunforsvaret med sitt innhold av C-vitaminer og antioksidanter. I Polen brukes en ekstrakt av rota som behandling mot migrene. Både russere og polakker drikker avkok av bladene som hjelp mot hodepine, og drikken nytes ellers for dens beroligende og søvndyssende effekt. Tyske og østerrikske menn drikker avkoket som behandling mot begynnende prostataplager.

 

Godt for tarmfloraen

En annen interessant virkning har den finske urteterapeuten Henriette Kress oppdaget. Gjærsoppen Candida albicans er en normal del av vår tarmflora. Hvis den vanlige balansen forrykkes og gjærsoppen tar overhånd – for eksempel etter en antibiotikakur – kan det dukke opp plagsomme symptomer. Man kan bli ømfintlig overfor matvarer som inneholder gjær, sukker, hvitt mel og melk. En del av oss har nettopp slike besvær, enten det skyldes vår blod- og vevstype, eller for mye candidasopp i tarmen. Da kan det hjelpe å drikke geitramste flere ganger daglig. Siden dette ikke er et sterkt virkemiddel, må kuren vare i minst to måneder.

Teen brygges på blad

Selve teen brygges på blad som plukkes før blomstring (senere blir de litt beske). Bladene tørkes i bakerovnen på 40 grader i noen timer – med halvåpen ovnsdør. Slik «Koporje-te» ble i tsartidens Russland inntatt som en forfriskende, varm drikk etter måltidene. For egen regning føyer jeg til at den smaker behagelig uten sukker og minst like godt som kaffe!

 

Kan brukes på pizza

Geitrams er for øvrig en ypperlig matplante. I Nord-Norge er det populært å spise de unge skuddene på 10-12 cm som tilbehør til fisk. (Klipper man ned de høye stenglene, skyter planten nye skudd, og slik har en tilgang til denne spede grønnsaken hele sommeren.) – De korte stilkene kan om ønskelig frigjøres for blad. De kuttes så i biter og stekes i panne. Man kan dessuten lage en egen matrett ved å tilsette litt krydder i panna, drysse over hakkede nøtter eller pinjekjerner – og toppe det hele med revet ost. Videre brukes de unge skuddene som ingrediens i paier, omeletter, salater, supper, stuinger, på pizza – og som middagsgrønnsak til kjøtt.

Ble brukt som kaffeerstatning

Rotstokken spises som en delikatesse. En skraper av skinnet og koker rota i 15 minutter. Smaken kan minne om anis. Den innerste delen er hard og uspiselig. I tidligere tider ble røttene tørket, malt og laget nødbrød av. – Etter koking og risting ble de også brukt som kaffeerstatning. Margen i stilken kan ellers benyttes som blant annet suppeingrediens.

Til saftkoking og grøt

Vel så spennende er blomstene. Man koker saft av en liter blomster, to liter vann, en halvkilo sukker og litt sitronsaft. Nam, saft suse! Av denne saften kan en lage gele ved å tilsette gelatinplater/-pulver. Slik gele smaker deilig både som pålegg (til dømes på vafler), dessert, eller som tilbehør til kjøttretter. Den sterkt rosa fargen er ganske fantastisk! – Har egentlig noen forsøkt å farge klær med den? – Selve blomstene er ellers en dekorativ garnityr på kaker, desserter – og faktisk på alle typer grøt, uansett om de er saft- eller melkebasert.

Man trenger ikke alltid dra inn i «svarte skauen» for å bedrive matauk. Det holder iblant med å høste matplanter i nærområdet. Geitrams er en takknemlig råvare, som kan brukes på et utall måter. Attpåtil er den da så vakker!