Matproduksjon og skolestruktur i Røros kommune: – Færre unge i etablererfasen våger å flytte til ei bygd der barneskolen med jevne mellomrom er nedleggingstruet

Av
DEL

MeningsrettenSom daglig leder for Røros Slakteri AS og Røroskjøtt AS, og som familiefar som er bosatt på bygda, ønsker jeg å komme med innspill til de som skal ta politiske beslutninger om skolestrukturen i Røros kommune.

Jeg og min familie tok over et småbruk i Holtålen og startet med sauer da barna var små. Avstand til skole og barnehage var viktige faktorer for vårt valg av bosted. Som foreldre har vi opp gjennom åra hatt flere kamper mot nedleggelse av barneskolen i Haltdalen. På grunn av lave barnetall ble det argumentert med nedleggelse pga kvalitet og økonomi. Haltdalens innbyggere vant heldigvis frem med argumentasjonen om at stadig usikkerhet rundt lokalskolens eksistens var en medvirkende årsak til de lave barnetallene. Politikerne vedtok å bygge et oppvekstsenter tilpasset det antallet barn som prognosene tilsa. Og hva skjedde? Når usikkerheten om skolen sin fremtid ble fjernet, startet tilflyttingen og en ny giv i bygda. Oppvekstsenteret ble for lite i løpet av kort tid, noe det fremdeles er. Dette viser at før man kan høste, så må man både så og gjødsle. Svingninger er naturlig, man må ha is i magen og satse selv om det i perioder går nedover. Stadige trusler om nedleggelse av barneskoler kan fort bli en selvoppfyllende profeti. Færre unge i etablererfasen våger å flytte til ei bygd der barneskolen med jevne mellomrom er nedleggingstruet.

Alle bønder viktige. Men det er de yngste bøndene, og de som i fremtiden ønsker å bli bonde, som er aller viktigst. Rekruttering er nøkkelen for kontinuitet i alle bransjer. Hvis vi ønsker å legge til rette for at de unge skal ta over gårdene, så må det være barnehage og barneskole i nærheten. Det å skape usikkerhet rundt oppvekstforholdene for barna, bidrar ikke til optimisme på bygda, og heller ikke til rekruttering i matproduksjonen.

Gjennomsnittsalderen i jordbruket i Rørostraktene er i dag høy. Det går an å se på det på to måter og si at jordbruket er i ferd med å dø ut, eller at vi snart står overfor en ny «boom» med unge mennesker som ønsker å jobbe med matproduksjon. Valget som politikerne i Røros kommune tar nå, vil påvirke hvilken vei utviklingen skal gå.

Uten rekruttering og drift på gårdene, forsvinner grunnlaget for å drive et lokalt slakteri i fremtiden. Jordbruk og matproduksjon er også næringsvirksomhet. Skal vi få folk til å etablere seg i jordbruket i Røros kommune må det finnes skole og barnehager i nærheten. Gårdene kan naturlig nok ikke ligge i sentrum, og da må det være gode oppvekstvilkår utenfor sentrum også.

Som daglig leder av Røros Slakteri og Røroskjøtt følger jeg med på valgene som blir gjort av politikerne i Røros kommune. Dette handler om mye mer enn en kortsiktig innsparing på kommunebudsjettet. Det påvirker næringslivet i stor grad. Hvilken kommune ønsker Røros å være? Mat må vi ha, og det er heller ikke noe minus at maten er lokalt produsert.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags