Det begynte i det små

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Liten, men flittig og dessuten i stand til å bite fra seg. Slik må pionerene ha tenkt om navnet på arbeideravisa som kom ut første gang på Røros i 1907.

DEL

Da Mauren kom ut, var det allerede to lokalaviser med utgiversted Røros. Fjell-Ljom, Venstre-organet som kom i gang i 1886, og Dovre, konservativ avis som kom i gang som et direkte motsvar til Fjell-Ljom i 1894.

I arbeiderbevegelsen var organiseringen i full gang ved århundreskiftet. Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887, og så kom det lokale partilag, arbeiderforeninger og fagforeninger over det ganske land. På Røros ble arbeiderforeninga fra 1889 tilsluttet Arbeiderpartiet fra 1892. I 1897 organiserte hyttearbeiderne og gruvearbeiderne seg i hver sin fagforening.

Egne talerør – aviser – var et viktig ledd i arbeiderbevegelsens målbevisste arbeid for å skaffe seg mer innflytelse i samfunnet, og som kunne være bindeledd mellom organisajonene og medlemmene. På Røros tok det noen år før arbeideravisa kom. Det skyldtes nok delvis at Fjell-Ljom under Olaf O. Bergs ledelse var radikal i sine holdninger, og blant annet støttet rørosarbeiderne i den ni måneder lange streiken i 1901 – den lengste arbeidskonflikten i Norge inntil da.

Flere muligheter

Ei tid var det snakk om at Ny Tid i Trondheim kunne etablere avdelingskontor på Røros. Det ble aldri noe av. Så, i 1906, ble det alvor i planene om ei arbeideravis på Røros, utgitt av lokale krefter. Det åpnet seg flere muligheter. Fjell-Ljom slet økonomisk etter at Olaf O. Berg solgte bedriften og flyttet i 1903. Dovre var en hard konkurrent. Der hadde redaktøren, arbeidsjernet Henrik Grønn, klart å utgi Dovre hver ukedag i 1905. Han måtte gi opp dagsavisprosjektet etter et år, men dette hadde skapt problemer for Fjell-Ljom. På grunn av vanskelig økonomi tok noen i Fjell-Ljoms indre kretser til orde for å selge avisa til Arbeiderpartiet. Slik gikk det heller ikke. Venstreorganet ble omdannet til et nytt aksjeselskap i 1906, som besto helt til bedriftens første konkurs i 1976.

Navneskifte: Første utgave av Arbeidets Rett , 4. januar 1912.

Navneskifte: Første utgave av Arbeidets Rett , 4. januar 1912.

På Sta’a gikk også ryktet om at gammel-redaktøren i Fjell-Ljom, Olaf O. Berg skulle komme tilbake som redaktør for det nye arbeiderorganet. Henrik Grønn i Dovre mente gode kilder for å sette påstanden på trykk. Ingen røk uten ild, men Røros Arbeiderparti valgte å gå ut med et dementi i Fjell-Ljom om at det ikke var hold i ryktene.

Resultatet ble ei ny egen avis etablert av Røros Arbeiderparti. Avisa skulle, på samme vis om Fjell-Ljom og Dovre, dekke øvre Gauldalen og Nord-Østerdalen i tillegg til Røros.

Abeiderorgan

I 1096 besto styret i Røros Arbeiderparti av Ole Guldal, formann, Ole Grøtaadal, sekretær og Anders O. Langen, kasserer. De tre underskrev innbydelsen til ”dannelse av et uansvarligt aktieselskab til udgivelse af et arbeiderblad for Røros, Gauldalen og Østerdalen”.

Johannes Iv. Ødegaard var også en krumtapp i planene. Han var utdannet typograf og trykker etter å ha gått i lære hos legendariske Olaf O. Berg i Fjell-Ljom. Etter læretida arbeidet han i trykkerier på Elverum og Hamar, før han kom tilbake til Røros og fikk jobb i Dovres og senere Fjell-Ljoms trykkeri. I 1905 ble han eier av Fjell-Ljom sammen med Kristian Floor. Året etter solgte han seg ut av Fjell-Ljom i forbindelse med dannelsen av det nye aksjeselskapet. Han ville bruke pengene fra salget til å etablere sitt eget trykkeri. Dette ble starten på Ødegaards Trykkeri, som fortsatt består. Johs. Iv. Ødegaard ivret sterkt for arbeiderbevegelsens ideer og var medlem i Arbeiderpartiet. Han var fagmannen Røros Arbeiderparti trengte.

En dag han var i gata for å utføre ærend, oppsøkte han Ole Guldal, som da var leder i Røros Arbeiderparti. Guldals sønn Reidmar var med, og han fortalte senere om dette møtet:

”Vi bodde da om sommeren i Løkjen i Hådalen. Min far og jeg var gått til staden for å handle. Min far skulle sannsynligvis reise på agitasjon foran stortingsvalget, og jeg skulle bære provianten hjem til helgen. Vi var så vidt innom ”oppmed Bruen”, og på ut-tur møtte vi Ødegaard ute i porten. Han kan da fortelle at han har kjøpt seg eget trykkeri og har allerede så godt som regnet ut driftsomkostningene for et arbeiderblad. Over brua diskuterte de to denne saken, og det var vel de første rådlegninger som blev gjort ved starten av Arbeidets Rett.

Planene om arbeideravis var nå blitt konkrete, og konferansen på brua ble fulgt av mange andre, de fleste holdt hjemme hos Ole Guldal.

I 1096 besto styret i Røros Arbeiderparti av Ole Guldal, formann, Ole Grøtaadal, sekretær og Anders O. Langen, kasserer. De tre underskrev innbydelsen til ”dannelse av et uansvarligt aktieselskab til udgivelse af et arbeiderblad for Røros, Gauldalen og Østerdalen”.

På et styremøte hos Guldal i november 1906 tas avgjørelsen. Det skal utgis et ”socialistisk ukeblad, trykt i Ødegårds bok- og aksidenstrykkeri”. Så var det økonomien da. De har ingen sterke kapitalkrefter å støtte seg til. Løsningen blir å stifte et aksjeselskap og invitere til aksjetegning. Målet er å starte avisa med en aksjekapital på 5.000 kroner. Det går ut innbydelse om å tegne aksjer for 10 kroner stykket, innbetalt med minst ei krone per måned fra og med november 1906. For å hindre at aksjonærene senere skal kunne forandre avisas retning, blir det klart at hovedformålet skal være å ”virke for arbeidersagen på det av Det norske Arbeiderpartis givne program”: Røros Arbeiderparti skal stå som utgiver, lokalpartiets styre skal også være avisstyre.

Flygeblad

Neste ledd i markedsføringen av den nye avisa kom i form av et flygeblad tidlig i januar 1907. Særlig hjelp fra de to andre avisene var det i hvert fall ikke å få. Verken Fjell-Ljom eller Dovre nevner det nye foretaket med et ord. Teksten på flygebladet er slik:

”Vi tillader oss høfligst meddele Dem, at Røros Arbeiderparti fra midten av januar førstkommende akter at utgi et lidet lokalorgan ”Mauren”, som skal udgaa hver onsdag. Ved paatænkt annoncering beder vi den godhetfuldt ha ”Mauren” i erindring med Deres annoncer, spesielt nu til første nr. som trykkes i 900 a 1000 eksemplarer og blir uddelt saavel her i byen, som sendt nedover Østerdalen og Guldalen. I tilfælde, bedes annoncen indleveret i ekspedisjonen, som foreløpig er i Ødegaards trykkeris gaard, Flanderborg, inden 10. januar. Annonceprisen blir den samme om hos de andre lokalblade her. – Stor rabat faar de fast averterende. Ærbødigst ”Maurens” ekspedisjon.”

Trekløveret

Et trekløver ble sentrale skikkelser i og omkring Mauren og Arbeidets Rett de første 15-20 åra. Det var fagmannen Johs. Iv. Ødegaard, skribenten Ole Grøtaadal og lederen Ole Guldal.

I Hallgården på Flanderborg hersket spent stemning og travel virksomhet i dagene fram mot 16. januar. På loftet hadde Johs Iv. Ødegaard installert trykkeriet sitt. Det var ikke stort. Reidmar Guldal beskrev det slik noen år senere: ”Hallgården på Flanderborg sto ennå i sin gamle skikkelse. Oppe på stugguloftet ble trykkeriet innrettet, og det lignet mest de forestillinger en har om et hemmelig anarkistrede. Værelset hadde et lavt røsttak med tykke takbjelker. Veggene var lave med et par vinduer nesten nede på gulvet. Når man kom inn gjennom døren, sto den lille aksidenspressa på venstre side og en kasse med skrift på høyre side. Det var hele trykkeriet.”

Mauren fikk omkring 300 abonnenter fra starten, og var lillebror blant Rørosavisene. Men virksomheten vokste, og etter noen år begynte utgiverne å tenke på at avisa var blitt for stor for navnet. I 1911 var den første utvidelsen ferdig planlagt. Avisa skulle komme ut to ganger i uka. Det ble kjøpt inn noe nytt utstyr og ansatt forretningsfører. Og det var klart for navneskifte. Ole Grøtådal vant fram med sitt forslag – Arbeidets Rett skulle avisa heretter hete, og slik tradisjonen far fulgte han opp med et dikt til avisa –og navnet.

Den røde gården

Utvidelsen ble en suksess. Nye abonnenter strømmet til, og det skulle bli mer. Året etter kom partilag i øvre Gauldalen og Nord-Østerdalen inn i bildet. De ville gå inn i foretaket, utvide nedslagsfeltet og øke antall utgivelser til tre ganger i uka. Ny, mer moderne presse og annet utstyr måtte til. Det kom på plass i 1913, sammen med flere ansatte. Johs Iv Ødegaard forsatte som faktor, leder av trykkeriet. Nå ble det plassmangel i lokalet på Flanderborg. I begynnelsen av 1917 var Foslandsgården på Nilsenhjørnet til salgs. Finanskomiteen og bladstyret i Arbeidets Rett nølte ikke. De tok opp lån på 25.000 kroner i Røros Sparebank, og Røros Arbeiderparti satte forsamlingslokalet Vonheim i pant. I 1919 flyttet avisa inn. Øvre delen av bygget rommet for øvrig Røroskafeen – drevet av Røros Arbeiderparti. Arbeidets Rett hadde nå moderne utstyr, nye og rommelige lokaler, og ei bevegelse i sterk framgang i ryggen. Framtida så unektelig lys ut.

Artikkeltags