MDG vil ha arealregnskap!

- Vi har mye kunnskap, og det er på tide at den samles og brukes.

- Vi har mye kunnskap, og det er på tide at den samles og brukes. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.En helhetlig forvaltning krever helhetlig kunnskap. En seriøs satsing på bioøkonomi krever kunnskap om ressursgrunnlaget, er Sindre Sørhus (MDG) sitt budskap i fylkestinget.

- Innlandet fylke ønsker en sterk satsing på bioøkonomien. Sentralt i dette står skogen. For politikere og administrasjon på både kommune og fylkesnivå er det nyttig å kjenne sammensetningen av skogen og endring i sammensetning over tid. Hogstklasse, vernestatus, bonitet og andel naturskog bestemmer hva vi kan og bør gjøre med skogen, sier Sørhus, som ønsker at partene og forvaltningsnivåene må samarbeide bedre for å se helheten.

I følge Plan og bygningsloven paragraf 3-2 skal fylkeskommunen veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Fylkeskommunen skal også sørge for en helhetlig og bærekraftig utvikling i henhold til regionale planer og føringer.

- Arealregnskapet må utarbeides for hele fylket, men bør også gi data på kommunenivå. Flere kommuner har allerede innført ulike former for arealregnskap, men Innlandet kan bli det første som innfører det på fylkesnivå, sier Sørhus i sitt forberedte forslag, hvor han også legger vekt på tidligere vedtak om et sterkt og restriktivt jordvern.

- Hvis kommuner og fylkeskommunen skal følge opp dette er vi avhengige av gode data på omfanget og tempoet på nedbygging av matjord.

I Innlandet fylke forvalter vi store naturområder og store naturverdier. Fylkesmannen slår fast at arealendringer som fører til oppsplitting eller tap av leveområder er den klart viktigste trusselen mot artsmangfoldet, hevder forslagsstilleren.

- Nedbygging av naturområder og matjord skjer stykkevis. For at den samlede effekten av arealendringer skal hensyntas trenger vi mer kunnskap og denne kunnskapen må gjøres lett tilgjengelig for beslutningstagere.

Sørhus mener dette skjer best om man har en helhetlig oversikt.

Mye data samles allerede inn. Norsk institutt for skog og landskap forvalter data for markslag opp til tregrensa. Kommunene har oversikt over endring i bebygd område og Nibio har all informasjon om landbruks- og utmark i dag, både i kartformat og som tabeller.

Vann-nett har kart og data over vassdrag. Det som mangler er samlet statistikk over utvikling over tid. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor at Innlandet fylkeskommune starter arbeidet med å utarbeide et arealregnskap.

Arealregnskapet utarbeides for hele fylket, men bør også gi data på kommunenivå. Detaljeringsgrad vil avhenge av tilgjengelige data og vil kunne utvides ettersom mer kunnskap samles inn.

- Vi har mye kunnskap, og det er på tide at den samles og brukes. Det vil gi gode forutsetninger for en ansvarlig arealpolitikk som tar langsiktige hensyn til både dyr, natur, arbeidsplasser og matforsyning, mener Sørhus som presiserer at det ikke snakk om å overkjøre kommuner, men gjøre det lettere for alle å se sammenhenger og mulighetene.



Artikkeltags

Kommentarer til denne saken