Det er så mye vi skulle ønske å ta vare på for ettertiden. Noe er viktig, annet ikke. Noe er viktig for noen få, annet for mange. Og noe er viktig uten at vi helt forstår at det er det før det er for sent.

Norge er kulturelt sett både et ungt og nokså fattig land. «Firehundreårsnatten» under dansk styre samt nesten hundre år i union med Sverige er en viktig årsak til dette. Vi ble meget sterkt påvirket av kulturen fra disse landene.

På slutten av 1800-tallet oppstod en nasjonal strømning som gjorde at unionen med Sverige tok slutt og vi ble en egen og selvstyrt nasjon.

I den nasjonale oppvåkningstiden ble en rekke kunstnere fødd og var sterke pådrivere for så vel den nasjonale som den lokale stoltheten.

I Rørosdistriktet fikk de sin egen dikterhøvding. Johan Peder Lillebakken – født 1879 på gården Trondalen, eller Falkberget, som den også ble hetende. Så viktig var hjemplassen for ham at han i meget ung alder tok etternavnet Falkberget.

Falkbergets storhet som forfatter er underestimert, og mange spør nok også om hans aktualitet i dag. Er han en gammelmodig dikter som best kan beskrives som en heimstaddikter? Noen litterære fagmiljøer hevder det, mens andre har en helt annen innfallsvinkel til hans forfatterskap, og mener Falkberget har internasjonalt snitt, som har aktualitet og med tema med paralleller også i dagens samfunn.

Om dette viser Sturle Kojen i sin bok «Johan Falkberget – Forteller og stridsmann» fra 2007 til professor Per Thomas Andersens «Norsk Litteraturhistorie» fra 2001. Der skriver Andersen (sitat):

«Blant våre forfattere fra begynnelsen av det tyvende århundret, var Falkberget i en viss forstand den mest internasjonale av dem alle. Som så mange andre store industrialiseringsprosjekter i Norge senere i historien, var også gruvedriften et utpreget internasjonalt foretak som skapte et særdeles internasjonalt miljø. Kunnskap, teknologi og redskapskultur var tysk, og det offentlige engasjementet var dansk, en stor del av arbeidsstyrken var svensk, og alle disse ulike nasjonale elmentene smeltet sammen i en egen «malm» i Bergstaden. I realiteten var Røros et lite stykke internasjonal kultur, like mye som det var en nasjonal Heimstad.»

Andersen fortsetter (sitat):

«Falkberget tilhørte en egen internasjonal fortellerkultur og en egen teologisk språktradisjon knyttet til bergverksdriften. På samme måte som oljevirksomheten i dag representerer et sterkt internasjonalisert miljø i Norge, på samme måte var det med gruvedriften på Røros. Derfor er det ikke helt treffende å karakterisere Falkberget som heimstaddikter.»

Fødeplassen Falkberget er en meget viktig del av det samlede bildet av Johan Falkbergets liv og diktning. Det er nesten en umulig tanke at Røros kommune ikke vil/kan benytte seg av forkjøpsretten til eiendommen for kr. 3,35 mill. eller hva nå kjøpesummen måtte bli.

Ja, det er mye penger for en kommune med fra før anstrengt økonomi. Men er det da ingen positive sider ved et kjøp som balanserer regnskapet. Også de immaterielle sidene har en verdi.

Fra mitt tidligere liv i næringslivet ble alltid kjøp/investeringer veid opp mot oppsiden av disse. Hva fikk vi igjen for satsingen? Det er vanskelig å finne vurderinger av oppsiden ved et kjøp fra kommunedirektøren i siste ukes oppslag i Retten.

Hva taler for et kommunalt kjøp?

  1. Det mest åpenbare er at Falkberget og Ratvolden blir en «museal» enhet som vil gi Rørosmuseet, kommunen, Falkbergetringen og Røros Historielag en bedre mulighet til å utnytte det potensialet som ligger her.
  2. Er noen av husene egnet til å leie ut - private, bedrifter, grupper med møterom i fjøs med dertil hørende foredrag om dikterskapet og dikterens liv her. Alt behøver ikke foregå på Sta’a.
  3. Den testamentariske gaven, som dikterloftet er, fortjener å bli behandlet med respekt, og er en så vesentlig del av Falkbergets forfatterskap at det absolutt ikke bør «flyttes» ut av bygget (til Røros formoder jeg). Det at Falkberget i årevis daglig gikk fra Ratvolden til dikterloftet sitt på Falkberget viser hvor viktig hjemstedet var for hans virke. Og hva vil det koste kommunen å «flytte» dikterloftet?
  4. Det burde også kunne tenkes å gå i fotefarene til Johan F. og hans far fra Falkberget inn til Sextusgruva og Kongens det de arbeidet, med grupper av interesserte. Passe lengde og mye å oppleve langs jernbanetraseen inntil gruvene. I dette området er mye av bakgrunnen for diktningen hentet. Jeg ser knapt andre forfattere med en slik mulighet til å knytte liv og diktning sammen.
  5. Og tenk for et vakkert museum Falkberget og Ratvolden samlet kunne bli.
  6. Den viktigste oppsiden ved et kjøp er etter mitt syn at Røros kommune viser at kommunen ønsker å beholde plasseringen som Norges beste kulturkommune.

Det går ikke an å ta vare på alt, men Røros hadde ikke vært så mye uten den fantastiske historien til Røros kobberverk og diktningen til Johan Falkberget som er så knyttet opp til samme historie. Falkbergets rolle som livredder for driften ved kobberveket på nittentredvetallet skal vi heller ikke glemme. Dette gjennom sin påvirkning av politikere han kjente i Regjering og Storting. Han var en tidlig og svært aktiv "Lobbyist".

Jeg håper stedet Falkberget historisk ikke lider samme skjebne som bygningene ved Sextus, som står til nedfalls, og det mer eller mindre komplette «gruvesamfunnet» ved Kongens som ble brent ned på tidlig syttitall.

Jeg mener kommunen blir fattigere om den ikke bruker forkjøpsretten til kjøp av Falkberget enn om den bruker midler på dette.

Fins det kanskje andre aktører som vil og kan bidra til å reise pengene? Fins det næringslivsaktører som kan skyte inn penger til formålet? Kan lokale banker bidra? Eller Falkbergets nesten livslange forlag Aschehoug?

Eller er en kronerulling tingen. Våningshuset på Ratvolden ble jo bygd på dette grunnlaget. Jeg er med.