En stemme fra mangfoldet på fjellet

OPTIMIST: Audun Jøstensen Lutnæs er overbevist om at Fjellregionen er et eldorado for sykkelturisme. Det handler om å gjøre det kjent for flest mulig.

OPTIMIST: Audun Jøstensen Lutnæs er overbevist om at Fjellregionen er et eldorado for sykkelturisme. Det handler om å gjøre det kjent for flest mulig. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jan Kåre Moan tegner et klassisk populistisk bilde av oss mot dem. Heldigvis er mangfoldet på fjellet større enn dette.

Populisme er det enkleste og potensielt farligste verktøyet i verktøyskrinet til politikerne. Å skylde på alle andre er mye lettere enn å lage egen politikk, komme opp med egne løsninger og ta konsekvensen av dette.

I sitt leserinnlegg tegner Jan Kåre Moan et klassisk bilde av oss mot dem, bygda mot byen, caffe-latte mot råmjølk, fornuft mot forfengelighet.

Dette er et politisk grep med lange røtter, og som har blitt brukt av politikere i uendelige tider for å skape en følelse av samhold på bekostning av andre, og for å skape støy slik at man slipper å bli stilt til ansvar for egen politikk. Ingen behersker denne kunsten bedre enn vår tids største populist, Donald Trump.

Kjernen i populismen er som regel alltid en reell politisk utfordring. I Moans leserinnlegg er det klimadebatt og landbrukspolitikk. Uten tvil reelle politiske utfordringer som krever helhetlig, langsiktig og visjonær politikk. Dessverre er det nettopp dette som mangler i Moans leserinnlegg.

2020 er et annerledes-år som definitivt kommer til å sette spor, også i klima- og landbrukspolitikken. Korona-epidemien har vist hvor sårbare vi er og hvor avhengig vi er av hverandre. Uansett hvilke tiltak vi gjør nasjonalt og lokalt er vi avhengig av hva som gjøres globalt, og omvendt. I løpet av to uker stoppet hele verden opp.

Sårbarheten ble veldig tydelig når vi så hvordan alle samfunnsområder og næringsområder ble påvirket av en nedstengning som førte til null flyt av personer, varer og tjenester. Det viste også hvor viktig det er at vi faktisk har et levende norsk landbruk, med effektiv matproduksjon og utnyttelse av våre naturlige ressurser.

Politisk er kronanedstengingen og konsekvensene av den en gavepakke for å sette fokus på utfordringene norsk landbruk står ovenfor, og sørge for et nytt og økt fokus på sjølberging og helhetlig forvaltning. Å falle i populist-fella bidrar dessverre kun til det motsatte. Korona har vært en nyttig synliggjøring av at våre felles globale utfordringer, slik som for eksempel klimaendringer, er felles utfordringer som krever felles, globale løsninger.

Bygda byr på et større mangfold enn hva Moan åpner opp for. Bygda er ikke en homogen enhet av mennesker som mener akkurat det samme og går i flokk uansett hva vi støter på. Ei heller Byen. Paradoksalt nok kan man både bo på bygda, drikke kaffe med mjølk, være opptatt av klimautfordringer, OG bedre rammevilkår for landbruk og utmarksbeite på samme tid! Ja takk til et levende og mangfoldig distrikts-Norge, og vær så snill å ikke inkludere alle oss som bor på bygda i populistiske historier om oss mot dem. Virkeligheten er heldigvis ikke så svart-hvitt!


Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken