Freske fraspark på fyllinga?

KUNSTGRAS: Er det freske fraspark å renne rundt på ei søppelfylling og sparke gamle bildekk, spør artikkelforfatterne i Meningsretten.

KUNSTGRAS: Er det freske fraspark å renne rundt på ei søppelfylling og sparke gamle bildekk, spør artikkelforfatterne i Meningsretten. Foto:

Av
DEL

MeningerNord-Østerdalen er i verdensklasse når det gjelder idrettsanlegg. Vi har flotte fasiliteter, og bra er det. For uten at det legges til rette, kan vi heller ikke forvente at vi avler idrettsglede og arenaer for fysisk aktivitet, helse og psykososiale miljøer, som idretten gir. Så når både Alvdal og Tolga IL nå sier at de skal ruste opp sine fotballbaner, så står vi i utgangspunktet på tribuna og heier på de. 

Men heier vi på kunstgras med gummigranulat? Vi trodde at vi leste bygdebladet Alvdal midt i væla - men det lignet nesten litt på Flåklypa tidende. Hva blir det neste, skal de ha sju lag med revnetting innstøpt i kautsjuk gummilegering fra de Vest-Indiske øyer også, når de først er i gang? Er dette trivsel og folkehelse?  I debatten rundt kunstgras på Alvdal er det ingen som har stilt spørsmålet; Er det sunt for barn, unge og andre brukere av banene?  Alvdal IL peker på at Fotballforbundet har utredet miljøhensyn, spill-, drifts- og investeringshensyn, og at banene skal fungere hele året og over tid. Men hva med helseeffekter? Vi hører ikke et ord. Men heier vi ikke også på helse?

Bildekk er avfall. De inneholder en rekke miljøgifter som bly, BPA, benzen, VOC’er og PAH’er. Disse miljøgiftene er hver for seg bl.a. kreftfremkallende, hormonforstyrrende eller immunforstyrrende, og den kombinerte effekten er langt på vei ukjent. Derfor er det ulovlig å deponere bildekk - de gjenvinnes i energiproduksjon, sementproduksjon eller til støtdemping: Du trenger visstnok 25 000 brukte bildekk per fotballbane. Og når fotballbana er oppbrukt er den også avfall. I mellomtiden er den ei lekegrind. Andre leker har strenge grenser for hva de kan inneholde. Derfor bør yndlingslekene du vokste opp med på 70-, 80-, 90- og tidlig 2000-tallet gå i søpla eller gjemmes på loftet, fremfor å gis videre til dine barn: Mange av plast- og gummilekene fra den gang er ikke tillatt å produsere i dag, fordi de inneholder slike helseskadelige miljøgifter. Fotballbaner derimot er unntatt regelverket - de kan inneholde 10 til 100 ganger høyere konsentrasjoner enn regelverket for leketøy tillater. Heia fotball!

Nå brukes ikke fotballbaner som biteleke, tenker du kanskje. Men gummipartikler og gasser som fordamper fra gummien går rett i lungene. Er du rå på å takle, så blir skinka marinert i fettløselige miljøgifter som tas opp av huden, som spenol på såre patter ...

Det er likevel ingen sykdom som vil bli kalt gummigranulatsyken om femti år. Heldigvis vil ingen gå i kunstgraskoma, men denne miksen av miljøgifter kan få negative helseeffekter for noen av de som bruker banen på nær daglig basis. Den begrensede forskningen som finnes antyder at effektene er små, men at usikkerheten er stor. Altså er det sannsynlig at de positive helseeffektene av lek og aktivitet er større enn de negative helseeffektene av kunstgras. Hvis det da ikke hadde vært noe alternativ, og hvis vi ikke hadde hatt flere negative effekter fra kunstgras, som spredning til omgivelser, bekker og elver, så kunne det altså ha vært tålelig. Vi er jo alle enige om at vi heier på barn og unge i lek og aktivitet, men til hvilken pris?  

Det finnes alternativer uten de nevnte negative effektene. De er bare litt dyrere. Så da er det denne prisdifferansen som skal veies opp mot de negative helse- og miljøeffektene. Og er man i tvil, bør man vel være føre var? Første kontrollspørsmål for staute og sagnomsuste Alvdal IL bør da være: 

Æ det freske fraspark å renne rundt på ei søppelfylling og sparke gamle bildekk?

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags