Kommune-nedlegging og bygde-sentra

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LeserbrevNår kommuneadministrasjonen forsvinner fra ei bygd, mister også sentrum mye av livskrafta.

Tap av arbeidsplasser gir tap av kundegrunnlag og befolkning. Private service-tilbud er ofte nær en tålegrense, og noen vil da bli borte.                                  

Folketallet i kommunene i fjellregionen har holdt seg nesten stabilt de siste 10-12 åra etter betydelig nedgang i tidligere ti-år. Distriktspolitikken i Norge har berget oss mye bedre enn i Sverige ved at vi her har prøvd å bremse sentraliserings-bølger og funnet erstatninger når noe har gått tapt. Men ved sammenslåing får den nye vertskapskommunen noen millioner til å samle arbeidsplassene, taper-kommunene får ingen kompensasjon. En ny stor-kommune vil neppe klare å erstatte 25 – 40 arbeidsplasser i sine nye utkant-bygder. Den vil heller samle enda mer av ny virksomhet i stor-kommunesentret. Typisk eksempel er at Holtålen nå får gevinst av å samle språkundervisninga av flyktninger i Ålen istedenfor på Røros. I en sammenslått kommune ville det vært lønnsomt å beholdt dette på Røros.

Tap av institusjoner, butikker, virksomheter og innbyggere gir tap for frivillige organisasjoner, og det blir mindre tiltakslyst og fellesskap. Bygdene blir redusert til bo– og oppvekstområder. Den skjeve aldersfordelinga forsterkes.

Mange bygdesentra slik vi kjenner dem i dag kan »gå opp i liminga» uten en god blanding av både offentlige og private virksomheter.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags