Når samarbeid blir en trussel for demokratiet

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevFor en drøy måned siden møttes de tre kommunestyrene til Røros, Holtålen og Os på Vauldalen Fjellhotell for å samtale om kommunereformen. Det var to interessante dager og selv om vi ikke ble enige om en sammenslåing, var det ei samstemt gruppe som konkludere med at vi ikke kan fortsette sånn som i dag. Tjenestene en kommune skal tilby sine innbyggere har økt i både omfang og kompleksitet. De har økt så mye at det er utfordrende for en liten kommune å løse dette alene og det gis signal om at kommunenes ansvar skal økes ytterligere. Med andre ord, utvidet interkommunalt samarbeid (IKS) er et minimum for å kunne møte de utfordringer som vi har og som kommer. 


I møte med endring har vi mennesker en tendens til å bli skeptiske, - noe som i utgangspunktet er bra, da det stimulerer til kritisk tenkning. Dog, vår evne til kritisk tenkning har en lei tendens til å bli ensporet. Vi glemmer å reflektere over flere aspekter enn akkurat det vi frykter mest. I disse dager har jeg et inntrykk av at debatten har blitt låst til hvorvidt vi skal slå oss sammen eller ikke. Det er lite diskusjon rundt hva konsekvensene vil være ved utvidelse av det interkommunale samarbeidet.

Finnes det noe finere og mer konstruktivt enn formålstjenlig samarbeid? Sammen er vi sterke og så videre. Vi har allerede i dag samarbeidsområder som, ut i fra hva jeg kan forstå, fungerer veldig godt. Kanskje så godt at vi glemmer at vi også mister noe i dette samarbeidet? Lokaldemokratiet går sakte, men sikkert i oppløsning.


Røros, Os og Holtålen samarbeider i dag på seks områder. Dette i tillegg til flere andre IKS-avtaler med regionen (renovasjon, brann, revisjon m.m.) I samarbeidsavtalen, som har blitt utformet som et alternativt til intensjonsavtalen om kommunesammenslåing, skisseres det at vi med fordel kan samarbeide om ytterligere 13 områder! I utredningen fra Rådhuset Vingelen blir det poengtert at utvidet IKS (3+-modellen) kan gi et demokratisk underskudd. Jeg vil understreke at utvidet IKS vil gi et betydelig demokratisk underskudd.


Dersom vi opprettet nye IKS innen for eksempel næringstjeneste, felles skolekontor eller felles landbrukskontor, har det betydning for hva vi i en kommune kan gjøre for å påvirke utviklingen. Dersom noe skal endres, er det ikke bare ett kommunestyre, men i tillegg to andre som må bli enige. Vertskommunen vil videre ha større innflytelse enn samarbeidspartnerne, uansett hvordan vi måtte utforme avtaledokumentene. Det er heller ikke bare å gå inn og ut av denne typen IKS-avtaler etterhvert som man skulle være enig eller uenig. Jeg er redd for at vi i samarbeidets ånd vil komme til å kneble hverandres kommunestyrer. 

Når avtalen sier at samarbeidsområdene skal fordeles på en rimelig måte ut fra folketall, er det virkelig snakk om en lokal sentralisering. Vil det si at av de neste 20 områdene som er skissert, skal 12 ligge til Røros og de åtte være fordelt på Os og Holtålen? Hvordan skal da bygdene påvirke sin kommunes utvikling?

Sentraliseringsspøkelset er ikke bare en trussel for bygdenorge; det er et globalt fenomen som har eksistert siden framveksten av sekundærnæringene. Markedskreftene styrer i stor grad befolkningsstrømmen. Jeg har liten tro på at å være forurettet over den globale og nasjonale utviklingen er riktig måte å gripe an situasjonen. Jeg tror de tre kommunene er best tjent med å være samlet under én ordfører og ett handlekraftig kommunestyre. 

Jeg håper at vi kommer i en situasjon hvor vi kan tegne kartet på nytt. Ikke bare kommunegrensene, men også hvordan vi ønsker å utvikle vår nye kommune. Jeg håper at vi kan gå videre med en prosess hvor det er innbyggerne i kommunene og de folkevalgte som kan være beslutningstakere i den videre utviklingen. Jeg håper ikke at vi havner i en situasjon hvor tre kommuner kobles til respirator og legges i kunstig koma i håp om at det en gang i framtiden vil være lurt å være minst.

Så helt til slutt: Det påstås at kommunereformen er et rent sentraliseringsprosjekt fra den blå-blå regjeringen. Faktum er at reformen vi er inne i er et resultat av et enstemmig vedtak fra stortinget 9.juni 2015. 

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags