Samfunnsfriksjonen er et problem vi må ta stilling til

Friksjonen mellom gleden av å elske og lysten til å hate gir problemer.

Friksjonen mellom gleden av å elske og lysten til å hate gir problemer. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevVi er en befolkning som elsker å se glade folk, så hvorfor tillater vi da så mye lidelse?

Jeg så nettopp en video fra America’s Got Talent av en 12 år gammel jente som spiller en selvskrevet låt på ukulele. Den er aldeles nydelig, og en av dommerne gir henne gullknappen. Du ser det i øynene hennes at drømmen hennes nettopp gikk i oppfyllelse, og fra sidescenen løper inn ei jente som omfavner henne. Det er utrolig hvor mye glede andres glede kan gi. På tre dager har den fått fem millioner visninger, så det er ikke en bastant konklusjon at vi liker å se glade folk.

Likevel har vi en tendens til å få fram så mye forferdelighet. «IS har henrettet minst 41 menn for homofili på halvannet år» skrev Aftenposten forrige uke. Og det var før vi bli kjent med hva som skjedde i Orlando i USA. «Mann pågrepet og siktet etter dødsvold» sto det på NRKs sider. Hvilken glede har vi av å se andre ha det vondt?

Herregud, tenker du. Er dette en oppfordring til å ikke drepe eller voldta folk? Ja, det er det. Men det er også en oppfordring til de små tingene. Hvorfor har IS et så ondsinnet forhold til homofile? Jo, for det hadde også alle andre for ikke så lenge siden. Om vi allerede i 1950 bestemte oss for at homofili er ålreit, ville ingen brydd seg om seksualitet den dag i dag. Da ville ikke Aftenposten ha skrevet den artikkelen, for da er de homofile bare noen i mengden. Det hjelper ikke akkurat at homofobi fortsatt ser ut til å være populært på sosiale medier. Terrorgrupper er ikke totalt skjerma de heller.

Vi er en befolkning som får glede av andres glede. Men vi er også en befolkning som gjør andre vondt. En samfunnsborger i dag har muligheten til å se videoen av hun jenta på America’s Got Talent og selv få litt glede i livet. Rett etterpå kan han skrive en nedlatende kommentar på vennens nye profilbilde. Vi er en befolkning som sitter fast mellom to stolper. Vi vil så gjerne nå den ene og kalle oss et «godt folk», men da må vi lære å gi slipp på den andre.

Som så mange ting begynner de store revolusjonene i små steg. Konsentrer deg om det du elsker, og la hatet bli igjen hjemme. Så er vi i gang.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags