Slaget oppmed Havsjøa

Inge Kroken.

Inge Kroken.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Hvem drar det lengste strået for sine meninger.

DEL

MeningerJeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å blande meg inn i debatten om kommunestrukturen, men enkelte skriftlige uttalelser i det siste har brakt liv i den gamle politikeren. Ikke minst gårkveldens folkemøte på Os fikk det til å koke i min øverste etasje.


Det virker som om den stadige påminnelsen fra sentrale politikere fra de fleste partier om at «frotsetida» er på retur og at det no trenges omstilling i både arbeids – og økonomitenking – ikke synker inn i folks bevissthet.  At den økonomiske utviklinga allerede har gått i den retninga at oljefondet verken får tilført renter av betydning eller inntekter fra oljeproduksjonen, må grunnkapitalen angripes hvis forbruket over statsbudsjettet blir like stort som inneværende år. Dette er noe som ikke kan fortsette og da blir resultatet at det blir mindre penger som skal fordeles i samfunnet vårt
I debatten om kommunereformen her i Os har en skikkelig diskusjon om de forventa endringene som vil komme og hva de vil bety for oss og om vi sjøl har en mulighet for å ta grep ikke vært særlig fremtredende.  Heller har det mer og mer gått på hvilken eller hvilke kommuner vi skal vende oss mot for å finne løsninger som kan redde oss som egen kommune. De to utredningene som kom på vårparten  konkluderte begge en klar retning for Os, noe som tydeligvis ikke ble særlig populært hos enkelte grupper som mente at mye som sto der ikke var holdbart. Dermed kom det en debatt mellom forskjellige grupper med argumenter og påstander som egentlig har hatt lite med den virkelige utfordringen vi står ovenfor, kommunereformen, å gjøre.


I mitt lange politiske liv, som faktisk varte helt fram til 2009, var samarbeidsløsninger mellom enkeltkommuner og hele regionen kansje det viktigeste for meg. Noe som har gitt meg god kjennskap om kultur og holdninger både blant enkeltpersoner og partier, noe som tydeligvis ikke har endra seg i vesentlig grad. Dette som grunnlag for det senere skal skrive.


Før midten av 1980 åra var forholdet til det politiske og administre nivået i Røros kommune, for oss i Os, totalt fraværende. Da jeg, som fersk  ordfører, tok meg friheta å invitere Rørosordføreren til det som da var praksisen blant de 6 ordførene, ambulerende ordførermøter, ble det ikke godt mottatt av mine kollegaer sørfra som, for noen, anmoda at det ikke burde skje flere ganger. Neste gang ble også ordføreren fra Holtålen invitert. Dette ble da begynnelsen til det som vi i dag kjenner som Regonrådet. Det ble også begynnelsen på et samarbeid mellom de 3 nordligste kommunene i regionen, et samarbeid som i begynnelsen omfatta saker utenom kommunale tjenester.


Det har nok gått opp og ned med virksomheten, men de siste åra har det gått bare en vei slik at mange tjenesteområder er no i virksomhet etter vertkommuneprinsippet og flere andre er utreda og kan settes i virksomhet.
Så kan en spørre hvorfor det de siste dagene er kommet et råkjør om å legge det som er oppnådd nordover på vent og heller vende seg søsover.  Jeg har ingenting i mot å ha kontakter sørover,  men mange av innleggene på gårkveldens møte provoserte meg ganske kraftig og ikke minst en referert  s.m.s. fra en Sp politikker fra Tynset som inviterte til samtaler om samarbeid og mulig sammenslåing, på tross av at ordføreren i vedkommende kommune har sagt at kommunen ikke er interessert i forhandlinger. Hvor mange år må en vente før slike forhandlinger kan gi et resultat likt det  vi allerede har nordover og hvor mange ganger må en begynne forfra igjen p.g.a.at en eller annen kommune setter foten ned. Erfaringene er ikke de beste.


Et annet og vel så viktig moment er, hvis det skulle bli en stor kommune bestående av 4 Nord – Østerdalskommuner, er Regionsamarbeidet. Min følelse er at en slik kommune, med Tynset i sentrum, neppe vil prioritere et slikt samarbeid. Jeg tar neppe feil om jeg påstår at Os også i framtiden vil være limet i regionsamarbeidet og best kan bedrive det ved å holde fast med det tette samarbeidet nordover, enn å eventuelt komme inn i en stor kommune i sør.
 

Valget burde egentlig være enkelt. Å tro på enkelte politikeres påstand om at en ny regjering etter 2017 vil straks endre inntekt systemet for kommunene er nok som å tro på julenissen. Landets økonomi er ikke i krise, men en stadig større tapping av oljefondet er nok neppe aktuelt for noen ansvarlig regjering. Da vi no skal ha et valg så velg med hodet og legg vekt på det som er best for Os både på kort og lang sikt.        

Godt valg.                        

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags