Sundmannen på Neby

Av

I 1514 farta fogd Doll gjennom Nord-Østerdalen for å kreve inn skattemynt av uvillige og vrange fjellbønder.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

DEL

Alt digitalt: kun kr 49,- i en måned

MeningerDet gikk derfor tungt og tregt med innkasseringa. Østerdølene trygla og bad nemlig ”for Gud skyld” om å slippe den fæle futen. Doll fikk heldigvis snart avskjed i unåde.

Fut og væpna følge – trulig ingen bøddel med øks - visiterte de få gardene i Tynnesetter, der stavkjerka fra 1211 fortsatt trona hos Jon Uppgard. Da kongens karer, ikke fikk øye på flere skattegarder, rusla de nedover til Neby, der Erlend Sundet og frue residerte. Han var høyst trulig en såkalt sundmann, som sørga for at folk og fe havna trygt over Glåma.

Navnet Erlend finner vi blant flere fornemme i middelalderen i Nord-Østerdalen. Skilte derfor ekteparet med kongelig privilegium av kong Hans? Uansett hadde nok mengder av folk og fe i uminnelige tider blitt frakta over elva vår. Trulig benytta ferjemenn tømmerflåter ved å trekke et kraftig tau fram og tilbake, enten med handkraft - eller helst med hestekreftene til Fola Blakken

Forlangte en frekk fut friskyss? Ifølge østerdalslova av 1358, kunne kun kongens høyeste embetsmenn benytte seg av sådant privilegium. Men de innfødte på grender som Uppby, Uppgard, Neby, Østby og Prestby, hadde sannsynlig fullstendig fri ferdsel når de på Sankthansdagen lokka og lurte buskapen til vårsætrene i ”Bortatæsia” (Tynsetbyen). Eller Hemstadvangan og Aumlia?

Da familien Sundet bedyra på tru og ære at det ikke fans flere garder att anno 1514 på den andre sia av elva, gjorde futen vendereis. Følget forsvant, og rodde over Tunna til ”Fasetter”.

Sjølsagt fans det en veldig viktig og virksom vintervei over Glåmisen fra oktober til slutten av mars. Da kunne kanskje både kjerring og Erlend endelig bevilge seg velfortjent langtidsferie? Men ekteparet måtte vel uansett passe på å holde den viktige vinterveien så vel åpen som kjøresikker.

Når ble det bygd ei sikker bru over Glåma? Tok muligens matador, bergverkseier og sogneprest, Herr Hans Lauritzen, først initiativet? Prosten spanderte som kjent på oss sju flotte kirker i tida 1638-1666. Ble da kanskje eiprimitiv hengebru bru allerede satt opp omkring 1660? Med trulig stor dyrebesetting på Prestby, var fru Magnhild og Herr Hans avhengig av sikker og stødig sæterflytting over Glåma.

Det ble i hvert fall bygd ei enkel bru på Neby omkring 1720. Men den ramla dessverre ned med dunder og brak omkring 1775, da kyrne til madam Gisken Sofie og prost Just Wessel slo seg vrang og krakilsk av seg under sæterflyttinga. Den snarsinte Wessel satte oksen ”Ferdinand” under berettiga mistanke for vitende, vilje å ha stelt i stand opptøyer på den pillråtne brua.

Forfatter Nicolai Ramm Østgaard, som vokste opp på Rammsmoen, kan fortelle om hele åtte brukar i den kjære elva vår. Hvor ligger de i dag? Uansett måtte våre tipptippoldeforeldre atter brette opp ermene og spytte i nevene, for å bygge opp att nok ei nyttig Nebybru, som vart så solid at den regjerte og huserte helt fram til året 1843. Brua fra omkring 1775 kan du beskue i bygdeboka i ei tegning fra 1826.

Østgaard skildrer omlag 1825: ”Hvor mange kjære barndomsminner knytta seg til den kjære bru! Over den vandra jeg mang engang med bestefar (skogfogd Nicolai Hersleb Ramm). Om våren under isløsinga, ble det liv og røre på Nebybrua når kirkeklokkene ringte og kalte allmuen til hjelp, og alle møtte fram med stenger, isbiler og økser, for tappert å gå løs på og beseire den mektige fiende!”

Så venter også vi den moderne allmue med lengsel og forventning på nok ei ny Nebybru. Særdeles lykke til!

PS: Ole O. Mortensens skaldekvad, som nylig stod i AR, bør sannelig bli den nye Neby-bruas fanfaredikt!

Vennligst Arne Dag Østigaard – Nebykop og stasjonsryss.

Artikkeltags