Hvorfor stopper kunnskapen ved gårdsgrensen?

Hanne Feragen

Hanne Feragen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDet blir ofte argumentert med at vi som lever i distriktsnorge, og spesielt de som jobber med dyr og natur - bøndene og forvalterne, er de som har mest kunnskap om dyr og natur.

Hvordan kan det da ha seg at denne kunnskapen ikke inkluderer økosystemene og langsiktige konsekvenser av utrydning av rovdyr, skogshogst på bekostning av artsmangfold, monokultur, fosfor-forbruk i kunstgjødsel, forurensing fra dyreproduksjon m.m.?

De som jobber med dyr og natur burde vel være de som kan mest om dyr og natur?

Veldig motstridende. Rovdyrmotstandere klager ofte over at "de i Oslo" uttaler seg om ting de umulig kan ha kunnskap om.

- For det første; de aller fleste i Oslo er innflyttere fra hele distriktsnorge,

- For det andre; politikerne på Stortinget - i Oslo - er folkevalgte fra hele landet og stemmer på vegne av sine distrikt,

- For det tredje; mange utdannings- og forskningsmiljøer er i Oslo, og derfor samles mye fagkompetanse der.

Hva tilsier at rovdyrmotstandere som bønder og jegere, som alle har økonomiske motiver, er den mest kunnskapsrike, egnede og objektive parten i spørsmål om viltforvaltning og rovdyrforvaltning?

Jeg skammer meg over "fagolkene" i mitt distrikt som demonstrerer mot naturen, som vi ellers skryter av og markedsfører. 

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags