«Se mot Trøndelag»

Jon Ola Kroken

Jon Ola Kroken Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerArbeidets Rett har en lederartikkel med denne tittelen 27. februar. Lederen er en oppfordring til en vurdering av og en debatt om Fjellregionen samlet burde ha sin fremtidige regiontilhørighet i Trøndelag.

Se lederen: Se mot Trøndelag

AR skal ha honnør for å ta opp dette. Det var kanskje å forvente at problemstillingen ville skape et visst engasjement, ikke minst blant regionens politikere. Om dette engasjementet er tilstede, er det i hvert fall lite synlig i offentligheten.

Antakelig er det delvis slik at motstanden mot regionreformen blir et hinder for en balansert og rasjonell behandling av spørsmålet. Det er mye å kritisere i regjeringens opplegg for regionreformen.

Et viktig ankepunkt er at en ensidig forholder seg til dagens fylkesgrenser og ikke gjør noe forsøk på, - ut fra lang tids endringer i bosettingsmønster, næringsstruktur, kommunikasjoner, utvikling i høyere utdanning, FOU-aktivitet o.a. - , å analysere hva som utgjør en hensiktsmessig «funksjonell» region.

Og like viktig: betydningen av å ha et bysentrum/en regionhovedstad som har vekstkraft og kan stimulere til nyskaping og utvikling i hele sin region.

Regjeringens forslag til ny regioninndeling har flertall i Stortinget og vil med stor sikkerhet bli vedtatt, - men med usikre konsekvenser for Fjellregionen.

Som også AR’s leder viser til, er regiontilhørigheten for vårt område ikke noen ny sak. Med regionrådet som ståsted kom også undertegnede i 1999 med et begrunnet innspill om «nordvending» av Nord-Østerdalen og at hele Fjellregionen burde vurdere å bli en del av Sør-Trøndelag (oppslag i AR i november 1999).

Daværende fylkesordfører Siri Austeng ga uttrykk for at dette kunne være grunner til å vurdere. Omkring årtusenskiftet og utover ga flere av ordførerne i Nord-Østerdal uttrykk for at tilhørighet til Trøndelag/Midt-Norge vil være mer naturlig enn å holde på tilhørigheten til Hedmark.

Begrunnelsen for en regionknytning til Trøndelag kan i dag tenkes å være sterkere enn den var for 15 – 20 år siden. Det blir derfor et paradoks at det ikke synes å være større politisk åpenhet for en vurdering av dette.

Utredningen om eventuell sammenslåing av Hedmark og Oppland viser med tydelighet det ytterst problematiske ved å bli en utkant i en «Innlandsregion». Både Hedmark og Oppland har lavere sysselsettingsvekst enn landet for øvrig, når det gjelder utdanningsnivå ligger fylkene på bunnen i landet (men NØ ligner mer på Trøndelag!), disse fylkene har en befolkningssammensetning med lavere andel yngre og høyere andel eldre enn landsgjennomsnittet, Hedmark og Oppland har flere barn som lever i lavinnteksthusholdninger enn landsgjennomsnitt, flere mottar uførestønad enn landet for øvrig etc., etc.

Sannsynliggjør dette at en slik region har vekstkraft med positive effekter for vårt område? Og hva med «Mjøsbyen» som regionsentrum og bidrag til utvikling hos oss, - og som vitterlig ligger i større geografisk avstand til praktisk talt hele NØ enn Trondheim?

Men er det da noe med identitet og følelser som setter bremser på en rasjonell og kunnskapsbasert håndtering av dette temaet? Åpenbart er dette en del av bildet. Spissformulert: Blir motviljen mot å bli «trønder» et hinder for at vi bidrar til de best mulige vilkår for utvikling hos oss?

En kjensgjerning er at de aller fleste som bor i dagens hedmarkskommuner i vår region ikke identifiserer som «hedmarkinger», men som «nordøsterdøler». Og nordøsterdøler vil vi også forbli (og fullt legitimt og uten problem!) i en region Trøndelag.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags